Ja, i hvert fall ifølge Kifinfo sin artikkelserie «Norskfødte forskere med innvandrerforeldre har ordet».

Sitter du med gode ideer til likestilling og mangfold i forskning? Da må du kaste deg rundt og søke Forskningsrådet innen 24. september.

Det er ikke så mange jenter som tar datafag i Trondheim. Men de som gjør det roser prosjektet Jenter og data.

Særlig utenlandske stipendiater er utsatte, viser intervjuer med over hundre stipendiater.

– Disse positive funnene var noe av det mest oppsiktsvekkende, sier forsker Sabine Wollscheid. Hun har undersøkt langtidskonsekvenser av covid-19.

Likestilling som fortrinn i en stadig hardere internasjonal konkurranse er et av temaene på Kif-konferansen om likestilling og mangfold i nordisk forskning. Konferansen går av stabelen i november.

Det er store sosiokulturelle forskjeller mellom nord og sør, mener forsker Mervi Heikkinen. Området nord i Norge, Sverige og Finland beskrives ofte som en mannsregion der mange studenter er de første i familien som tar høyere utdanning.

Fra januar må alle universiteter og høgskoler ha en handlingsplan for likestilling før de kan få forskningsmidler fra EU. – De som ikke har handlingsplaner må skjerpe seg, advarer rektor Svein Stølen.

Det handler om bredere representasjon, å integrere mangfoldsperspektiver i forskning og om inkluderende ledelse. – Et helhetlig ansvar, sier Marthe Amundsen, som er med på å utvikle et nytt kurs.

Det handler om å tåle spenninger og motsetninger, mener Rasha Abdallah, rådgiver ved Universitetet i Agder. Nylig var hun sammen med kolleger med på å arrangere den første nasjonale samlingen for minoritetsforskere.

En nasjonal kartlegging av likestilling ved forskningsinstitusjoner viser at tiltak gjennomføres, men sjelden vurderes. Den ferske rapporten fra NIFU avdekker et tydelig behov for mer evaluering.

Noen satser alt, andre forlater akademia. Men de fleste tar middelveien. Ny studie viser hvordan forskere forholder seg til idealet om å jobbe 24/7.

Mens universitetenes arbeid for likestilling er en selvfølge i land som Østerrike, Norge og Frankrike, har Serbia og Belgia både færre krav og mindre ressurser. Forsker Evanthia K. Schmidt tar til orde for mer europeisk samarbeid.

Erfaringer med nedsatt funksjonsevne, eller dersom man tilhørte eller kjente til en eller annen form for minoritet, gjorde at man ble mer motivert for å iverksette tiltak, forteller professor Vivian A. Lagesen.