Tiltaksløse likestillingsmål

I stortingsmeldingen ”Klima for forskning” som ble lagt fram av statsråd Tora Aasland i dag, står regjeringen fast på sitt mål om at det skal være like mange kvinner og menn på alle stillingsnivåer og på alle fagområder i norsk forskning.

Ifølge regjeringen er dette ikke bare spørsmål om rettferdighet og like muligheter for alle, men om at den kompetansen og de talentene som finnes i befolkningen skal utnyttes best mulig.

– Vi trenger noen grep for å få til bedre likestilling. Vi har et problem med at for få kvinner kommer til i de høyeste stillingene, for eksempel professorstillingene, særlig innen matematikk, naturfag og teknologi, sa Aasland på pressekonferansen.

Hun bekreftet at regjeringen likevel ikke vil øremerke stillinger til kvinnelige forskere slik det ble forespeilet i statsbudsjettet.

– Vi støter hele tiden mot et nokså rigid EU-system. Og jeg har ikke noe særlig lyst til å utfordre det systemet med å være obsternasig og si at nå gjør vi det bare. For vi vil bli straffet for det. Så vi må finne bedre løsninger enn akkurat det å øremerke stillinger, slik jeg hadde håpet vi skulle få til.

Meldingen markerer slik en avslutning på statstådens ambisjoner om å gjeninnføre øremerking av stillinger i Norge i 2009.

Mannsdominerte miljøer

Tiltakene regjeringen heller vil statse på er enda ikke klare. I stortingsmeldingen skriver regjeringen at den vil vurdere en insentivordning for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger i matematikk, naturfag og teknologi (MNT-fagene). I tillegg vil den utrede nye kvalifiseringstiltak for å ivareta og videreutvikle kompetanse hos kvinner i mannsdominerte miljøer, slik at de kvalifiserer seg til høyere posisjoner.

– Jeg er veldig opptatt av å få til noe både i forhold til å få flere kvinner fram og i forhold til at de skal føle seg hjemme i de, ofte mannsdominerte miljøene. Den ordningen vi foreslår i forskningsmeldingen handler om å gi en stimulans til de forskningsmiljøene som tar inn kvinner, sa Aasland.

For tregt

Den rød-grønne regjeringen har vist engasjement rundt likestilling i forskning gjennom å blant annet videreføre virkeperioden til Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen) og etablere en egen likestillingspris for forskningssektoren, sier Gerd Bjørhovde, leder i Kif-komiteen. Men fortsatt  lar de nasjonale tiltakene som kan bistå institusjonene i sitt arbeid for å fremme likestilling vente på seg. Det er Bjørhovde skuffet over.

– Det går for tregt. Hvor lenge skal de fortsette å utrede og vurdere, spør hun. Bjørhovde mener at det finnes et misforhold mellom framdriften på dette området og det sterke politiske fokuset som statsråd Tora Aasland har hatt på likestilling.

– Det hadde vært å forvente at regjeringen nå kom med klare beslutninger på hva de faktisk vil gjøre.

Hun vektlegger at Kif-komiteen allerede har foretatt utredninger på områdene Aasland skisserer, også på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

– Vi har levert inn flere forslag til departementet de siste årene. For ett år siden leverte komiteen blant annet inn ulike forslag til kvalifiseringstiltak for kvinnelige forskere der vi også utfordret Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd om å gå sammen om en tiltakspakke.

Forslaget om en insentivordning for å øke kvinneandelen i høyere stillinger har også vært utredet av komiteen tidligere. I 2006 overleverte den forrige Kif-komiteen sin sluttrapport der den anbefalte Kunnskapsdepartementet å integrere likestilling i finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren. Rapporten skisserte ulike insentivmodeller, basert på en utredning foretatt av Statskonsult på oppdrag for komiteen. Først nå antyder regjeringen at en mulig insentivordning bør inngå i den pågående evalueringen av finansieringssystemet.

Positivt

Bjørhovde  understreker er at hun ikke har fått lest hele forskningsmeldingen, og at hun ser fram til å lese den mer i detalj for å se hele bildet.

– Jeg har merket meg at det skal satses spesielt på omsorgs- og aldersforskning, samt forskning som skal bidra til bedre helse og helsetjenester. Dette er jo forskningsarenaer og felt som kvinner er tungt inne i, og dette vil sikkert hilses med glede av kvinnelige forskere. Det er jeg glad for!  

– Og så kan vi kan håpe at det kommer noen konkretiseringer i forhold til likestilling i forskning allerede i revidert nasjonalbudsjett? Det vil kunne rette opp litt av inntrykket av treghet.