Ingen øremerking av stillinger

– Gjeninnføring av øremerking kommer i 2009, sa forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) i begynnelsen av september i fjor.

Nå slår politikerne retrett: Under velkomstinnlegget på konferansen Kvalitet 2009 om kvalitet og kjønn i forskning sa statssekretær i Kunnskapsdepartementet Åsa Elvik at planene er endret.

– Vi har arbeidet aktivt opp mot ESA (Efta Surveillance Authority) i Brüssel for å avklare hvilke virkemidler vi kan sette i verk for å nå våre mål uten å komme i konflikt med EUs regelverk om forskjellsbehandling. Regjeringen har ønsket å øremerke stillinger for kvinner, men ESA vil ikke godkjenne ordninger som utelukker det ene kjønn fra en utlysning, sa hun.

Finner alternativer

Kunnskapsdepartementet vurderer derfor alternative virkemidler for å kunne øremerke finansiering av vitenskapelige stillinger for kvinner.

– Vi ønsker å iverksette en insentivordning for å øke kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger i MNT-fagene, sa Elvik.

MNT står for matte, naturfag og teknologi, og ordningen statssekretæren skisserte skal premiere universiteter og høyskoler ved at hver tilsetting av en kvinne i slike stillinger utløser en viss sum midler til institusjonen. Dermed premieres institusjonenes innsats uten at lønnen til kvinnene som tilsettes subsidieres.

Samtidig ønsker departementet å sette i verk en ordning for kvalifiseringstiltak, og Elvik viste til en rapport fra NIFU STEP som viser at kvinner samarbeider mindre internasjonalt og deltar mindre i fagfellevurderinger enn menn.

– Lavere grad av internasjonalt samarbeid blant kvinnelige forskere gjør at de stiller svakere i forhold til de kvalitetskriterier som vektlegges i et vitenskapelig verdsettingshierarki, både blant fagfeller og i den rådende forskningspolitikken, sa hun.

Bred støtte til øremerking

Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning har ved flere anledninger snakket varmt om øremerking av stillinger. Komiteen fikk i fjor i oppdrag av Kunnskapsdepartementet å utarbeide målrettede og konkrete forslag til tiltak som kan styrke kvinners mulighet til tilsetting som forskere, og tiltak som stimulerer kvinner til en forskerkarriere. De anbefalte da aktiv bruk av moderat kjønnskvotering og øremerking av faste og midlertidige stillinger for kvinnelige forskere.

Norge har tidligere øremerket professorater til kvinner, en praksis det ble satt en stopper for av ESA i 2003. Etter endringer i EU-reglementet tok Norsk Studentunion i 2007 til orde for å gjenoppta øremerking, og fikk støtte fra rektorene universitetene i Oslo og Bergen.

– Universitetet i Oslo har stor tro på og er tilhenger av øremerking av stillinger som virkemiddel for å oppnå bedre kjønnsbalanse i akademia. Vi håper at Kunnskapsdepartementet behandler denne saken raskt. Universitetet vil på sin side allerede nå se på hvordan bruk av øremerkete stillinger best kan utnyttes for å bedre kjønnsbalansen, var responsen fra Geir Ellingsrud, rektor ved Universitetet i Oslo.

Nå viser det seg altså at ESA heller ikke vil tillate at midlertidige stillinger øremerkes, men Åsa Elvik sier de ikke legger planene helt vekk.

– Vi vil fortsette å øve politisk press, sier hun til Ressursbanken.

Støtter ikke kvotering

Anneli Pauli er visegeneraldirektør i EU-kommisjonens generaldirektorat for forskning. Hun holdt også innlegg på Kvalitet 2009, og klargjorde EU-kommisjonens holdning til øremerking overfor Ressursbanken.

– Kommisjonen støtter ikke kvotering. Vi tror på frivillige virkemidler, motivasjon og holdningsendringer, sier hun.

Men Pauli understreker at kommisjonen tar medlemslandenes holdninger på alvor, og at politisk press kan ha en effekt.

– Kommisjonen reflekterer over det medlemslandene mener. Vi trenger gode eksempler vi kan lære av, sier hun.

Hun mener norske erfaringer med kvoter i privat sektor er interessant.

– Kommisjonen følger med på hvordan det fungerer. Hvis privat sektor gir signaler om at kvoteringen er verdifull, kan det nok bli mer akseptabelt generelt også, sier hun.

Selv har hun hatt gode erfaringer med kvotering i andre sammenhenger.

– I Finland innførte vi på midten av 1980-tallet en likestillingslov. Da opplevde jeg at det var viktig med øremerking. Jeg jobbet for Miljødepartementet, og skulle ofte sette sammen grupper og komiteer. Da ble vi tvunget til å finne kvinner, og siden det ikke var mange kvinner i direktørstillinger, måtte vi lete grundig. For kvinnene vi fant fram til var det ofte første gang de var med i slike komiteer, og det gjorde at de fikk erfaringer som lot dem klatre på karrierestigen. De brøt glasstaket, og gjorde at flere fulgte etter, sier hun.