Nettverkskonferansen 2022: – Lærerutdanningen trenger et språk for rasisme

I fjor høst fikk Høgskolen i Innlandet (HINN) forskningsmidler fra Forskningsrådet til prosjektet CERiTE, som står for «Critical Examination of Race and Racism in Teacher Education».

Det er en kritisk analyse av rase og rasisme i lærerutdanningen, forteller Prisca Bruno Massao, førsteamanuensis og prosjektleder for CERiTE.

– Målet er ikke å avdekke hvor mye rasisme som finnes i lærerutdanningene, understreker Massao på telefon fra forskeropphold i Tanzania. Her er hun i gang med et annet prosjekt om kjønn og medborgerskap i lærerutdanning.

Hun forteller at CERiTE både skal kartlegge kunnskap om temaer knyttet til rase og rasisme i lærerutdanningene, men samtidig utvikle kompetanse om kunnskap og varierte undervisningsmetoder:

– Vi ser at det er behov for et faglig språk for dette i utdanningene, og vil finne ut hvordan det er lurt å undervise om disse temaene, både for lærerstudenter og for lærerutdannere, sier Massao.

– Kan du forklare dette?

– Jo, vi snakker om inkludering og vil gjerne forebygge rasisme, men vi snakker ikke om hvordan rasisme kommer til uttrykk. Det er behov for kompetanse på rasisme i hele løpet, fra førskolelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning og til lektorutdanning.

I prosjektet er vi særlig opptatt av disse utdanningene, siden det handler om undervisning av barn og unge over mange år.

– Hva håper dere å finne?

– CERiTE er et åpent utforskningsprosjekt. Vi har ikke konkrete svar på hva vi håper å finne. Det har vært lite forskning på dette i lærerutdanningene, så det er vanskelig å vite hva vi kommer til å finne. Vi vet at det er lite empirisk kunnskap, så vi gleder oss til å finne ut mer.

Vil bekjempe rasisme med rase-begrepet

Mens noen fagfelt unngår å bruke «rase», bruker andre fagtradisjoner begrepet med hermetegn for å markere avstand til det konstruerte.

– Men det gjør ikke dere?

– Nei, vi kommer til å bruke begrepet rase, og uten hermetegn. Selv om rase i begynnelsen ble brukt fordi noen mente det var noe biologiske forskjeller mellom folk fra ulike deler av verden, forholder vi oss til at det er et sosialt konstruert begrep. Det er viktig å allmenngjøre begrepet, og presisere at det handler ikke om å gå tilbake til biologisk bruk av rase, sier Massao.

– På samme måte som kjønn kan vi ikke si at vi skal bekjempe sexisme eller andre former for kjønnsdiskriminering og seksuell diskriminering, og samtidig ikke bruke begrepene knyttet til kjønn og seksualitet. Det samme gjelder for rasisme; for å bekjempe rasisme, må vi bruke rase-begrepet som vi vet ligger bak rasisme.

Rasisme er heller ikke endimensjonalt, understreker Massao.

– Er det kjønnspersperspektiver i CERITE-prosjektet?

– Det er med, men ikke hovedfokus. Vi som jobber med rasisme og kjønn vet at vi må se disse tingene interseksjonelt. Det handler om blant annet kjønn, religion og hudfarge. Mangfold inneholder alt dette, sier hun.

Konferanse etter to års koronapause

Høgskolen i Innlandet, som arrangerer den første nettverkskonferansen etter 2019, er opptatt av at konferansen tar for seg ulike måter å jobbe med kjønnsbalanse og mangfold på, både med ledelses- og organisasjonsperspektiver.

Instituttleder Tonje Lauritzen håper mange fra hele forskningssektoren vil melde seg på likestillingskonferansen, spesielt i år etter to års opphold på grunn av koronapandemien.

– Vi vil vise fram både kunnskap, teori og praksis. Dere får høre om forskning og vil få eksempler på verktøy for likestilling, sier Lauritzen på telefon fra Hamar.

Cathrine Egeland skal for eksempel snakke om karriereutvikling knyttet til arbeidstid og familieliv og ny teknologi, forteller Lauritzen.

– Men innlegg om korona står også på plakaten. Dersom denne perioden har ført til at kvinner gjør mer arbeid hjemme, hvordan blir det da når vi overfører dette til akademia, er et av spørsmålene. Kanskje har arbeidsdelingen under pandemien noe å si for kvinner og menns karriereutvikling i akademia?

– Skjer det noe annet spennende på konferansen?

– Ja, alle som vil kan bli med på historisk vandring. Likestillingssenteret på Hamar tar dere med på en byvandring i Hamar med historiske kvinner, for eksempel Norges første kvinnelige prest Ingrid Bjerkås, og operasanger Kirsten Flagstad.

– Jeg håper at både HR-ansatte, likestillingsarbeidere, ledere og forskere, enten de har utdannings- eller forskerhatten på, vil bli med på konferanse, sier Lauritzen.