Rektorkandidater i duell: Ingen likestillings­revolusjon for UiO

De to rektorkandidatene ved Universitetet i Oslo (UiO), Hans Petter Graver og Svein Stølen møttes i går for å debattere hvorfor de selv mener de er best skikket til å løse universitetets likestillingsutfordringer.

Debattleder Heidi Bang sa hun kun hadde funnet én setning om likestilling i Svein Stølens valgprogram. I Hans Petter Gravers program blir ikke likestilling nevnt overhodet.

– Er dette symptomatisk for hvor lite alvorlig rektorkandidatene tar slike spørsmål, spurte Bang.

Begge kandidatene mener at det er uheldig, men at det også er et uttrykk for at likestillingsspørsmål er så selvsagte og så integrerte i deres politikk at det er overflødig å nevne.

Løsninger på den negative pyramiden

Rektorkandidat Graver, som er tidligere dekan ved Det juridiske fakultet ved UiO, er opptatt av den negative pyramiden i akademia. Denne pyramiden er et uttrykk for hvordan universitetet nå har flere kvinner enn menn på bachelor-, master- og ofte på doktorgradsnivå, men at det blir dramatisk færre fra postdoktor- og opp til professornivå.

– Løsningen er mentorordninger og en aktiv innsats for å oppmuntre kvinner til å søke seg oppover, sa Graver.

I 2009 ledet han regjeringens utvalg som utredet mulighetene for en sammenslåing av likestillingsloven med øvrig diskrimineringslovverk. Da Graver var dekan ved fakultetet, fulgte han det opp ved å endre likestillingsutvalget til å bli et mangfoldsutvalg, for bedre å fange opp diskriminering som ikke kun var kjønnsbasert.

Rektorkandidat Svein Stølen, prorektor for forskning ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO, er opptatt av ansettelsesprosesser.

– Vi har satt i gang tiltak for å sikre mer rettferdige tilsettingsprosesser på fakultetet. Alle tilsettinger må nå diskuteres på øverste nivå for blant annet å sikre kjønnsbalanse.

Kjønnede faghierarkier

Kjønnsforsker Øystein Gullvåg Holter påpekte at studenter i dag velger seg inn i et kjønnsdelt og kjønnsdelende universitetssystem. Kjønnsdelingen internt på studieprogrammene ser til og med ofte ut til å bli større, særlig i fagene som allerede er kjønnsdelte.

Det er også kjønnede faghierarkier mellom fagene:

– Statistikk på statsvitenskap nyter høy faglig status og er samtidig mannsdominert, og på informatikk er design kvinnedominert og programmering mannsdominert. Under en undersøkelse om likestilling, har en vitenskapelig ansatt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet eksplisitt sagt at det er kvinnene det er noe feil med, og at de ikke har den samme driven som sine mannlige medstudenter, fortalte Gullvåg Holter.

– En av utfordringene våre er interne faghierarkier, der studier med høyere kvinnerepresentasjon ofte faller lenger ned på rangstigen, sa Stølen.

Finnes det ubevisst forskjellsbehandling, såkalt bias, ved universitetet, ville Bang vite.

– Universitetet har helt klart store utfordringer med bias. Jeg har selv hatt en skjellsettende opplevelse med en foreleser på geofag som forklarte hvordan hun hadde møtt motstand gjennom hele sin karriere. Selv om hun ikke kunne peke på konkrete situasjoner var det tydelig å se at det ikke hadde vært lett å komme dit hun var kommet, sa Stølen.

– Bias har med holdninger å gjøre, og en viktig del av programmet mitt er troen på verdi- og holdningsbasert ledelse, sa Graver.

Skeptiske til kvotering

60 prosent av studentene ved UiO er i dag kvinner. Hvilke tiltak vil kandidatene jobbe med for å motvirke den skjeve kjønnsfordelingen på fakultetene, hvor noen studier er veldig kjønnsdelte?

– Jeg synes det er viktig å forankre likestillingsarbeidet hos ledelsen på øverste nivå. Det skal bidra til at kjønnsbalanse blir prioritert i alle instanser, fra faste, vitenskapelige stillinger til inntakskrav til bachelor, sa Graver.

– NTNU har god erfaring med såkalte Jentedager, sa Stølen.

Han understrekte behovet for institusjonalisering av systemer som sørger for økt likestilling.

– Slik det er nå, er fakultetet for avhengig av enkelte ildsjeler som jobber aktivt for likestilling.

– Vi må også åpne opp for å se på alternative inntakskrav ved studieprogrammene, blant annet kvotering.

I februar ble det klart at Kunnskapsdepartementet avviste søknaden fra Det psykologiske fakultet om å opprette en egen kvote for menn på profesjonsstudiet i psykologi. Samtidig har det vært spekulert i hvorvidt det nye forslaget til likestillingslov vil åpne opp for mannlig kvotering.

– Jeg er i utgangspunktet skeptisk til kvoter, rett og slett fordi jeg er redd at det i det lange løp vil disfavorisere kvinner mer enn menn, mener Graver.

Han er allikevel åpen for å diskutere spørsmålet, og har ikke prinsipielle motforestillinger. Mest tro har Graver på bruken av for eksempel intervjuer og motivasjonsbrev som alternative opptakskrav.

– Jeg har ikke noe klart svar på kvoteringsspørsmålet, men vil forhøre meg med eksperter på området. Det du får av karakterer på videregående er ikke alltid ensbetydende med hva slags potensiale du har for livet videre i hvert fall, det er jeg selv et bevis på, fortalte Stølen.  

Hva med professorene?

Kun 30 prosent av UiOs professorer er kvinner. Samtidig har UiO i år skjerpet kravene for hvem som kan stille som kandidat til rektorstillingen, og et av disse er nettopp at du må ha professorkompetanse. Er det et problem at man ikke finner kvinnelige kandidater til å stille, spurte Bang.

– Ikke nok med det, men i tillegg har UiO kun åtte kvinnelige dekaner, og det er et stort problem. Vi må gi kvinner selvtillit, se dem og jobbe sammen med dem for å finne gode tiltak. I tillegg må man spørre seg selv, hvordan er arbeidsmiljøet? Og hvordan fungerer universitetsdemokratiet på en måte slik at folk tør å ytre seg og ikke blir sanksjonert for meningene sine, sa Stølen.

– Vi trenger også lederopplæringstiltak. Professorandelen hos de kvinnelige ansatte har imidlertid gått opp de siste årene, og man skal ikke underslå de positive utviklingstrekkene man også ser på likestillingsfeltet i akademia, påpekte Graver.

– Men utviklingen går ikke fort nok, mener Stølen.

Likestilling handler også om klasse og etnisitet

Likestillingsspørsmål i et større perspektiv ble også tatt opp i debatten, nærmere bestemt etnisitet og klassetilhørighet i akademia.

– Mangfold og tilrettelegging mot diskriminerende strukturer er svært viktig. For de som rammes av flere av disse mekanismene, sånn som kvinner som i tillegg tilhører en etnisk minoritet, er det enda vanskeligere å komme i posisjon. Derfor er det viktig å se dette i sammenheng, mente Graver.

For Stølen er det viktig å hegne om det norske, egalitære samfunnet, med gratis utdanning som også andre nasjonaliteter får tilgang til.

– Samtidig øker forskjellene i samfunnet vårt, og i Oslo må for eksempel forskjellene mellom øst og vest tas alvorlig, sa han.

I intervju med kifinfo etter debatten, forteller ordstyrer Heidi Bang at kandidatenes generelle betraktninger rundt likestilling i et etnisitet- og klasseperspektiv ikke kom som en overraskelse.

– Det kom lite fram i denne delen av debatten. Generelt er mitt inntrykk at akademia famler i blinde når det kommer til hvordan man skal forholde seg til etniske minoriteter og klasseforskjeller. Jeg tror det er et massivt problem; ingen synes å vite hvor de skal begynne for å ta tak i disse problemene. Disse utfordringene er mer usynlige enn kjønn er, og dermed også vanskeligere å forholde seg til.

Små forskjeller mellom Graver og Stølen

Rektorkandidatenes svar på kvoteringsspørsmålet overrasket Bang.

– Det var oppsiktsvekkende at ingen av dem ville si at de er for kvotering, selv om de i valgkampen har vektlagt å inkludere fagmiljøene. Kvotering er jo blant annet sterkt ønsket fra Det psykologiske fakultet. Jeg mener debatten blir mer utydelig når kandidatene ikke klarer å ta et klart standpunkt.

– Hva oppfatter du som de største forskjellene mellom de to kandidatene?

– Jeg merker meg at Graver overordnet sett snakker mer om strukturer, mens Stølen snakker mer om bias. Stølen synes i høyere grad å ha satt seg inn i hvordan kvinner forskjellsbehandles ubevisst, mens Graver virker mer opptatt av hvordan stillingskategorier og opprykkspolitikk gjør det vanskelig for kvinner. Allikevel er det en utfordring å se de store forskjellene mellom kandidatene. Det blir ofte sånn ja til bra-retorikk. Kandidatene erklærer at de er for det meste; tiltak og utredning og å forbedre kunnskapsgrunnlaget, men de sier sjelden at de er imot noe, mener Bang.

– Graver syntes alt i alt mer optimistisk på likestillingens vegne i akademia, og berømmet fremskritt som for eksempel økningen i ansettelser av kvinnelige professorer. Når universitetet fortsatt kun har 30 prosent kvinnelige professorer, har vi allikevel lang vei igjen. På den andre siden er det positivt at Graver har vært en del av mentorprogrammet ved UiO. Dette er etter min mening et av universitetets viktigste likestillingstiltak.  

– Hvilken rolle har ulike typer likestillingsspørsmål spilt i denne rektorvalgkampen?

– Som jeg poengterte i debatten, synes jeg det var litt underlig at jeg i min gjennomgang av kandidatenes plattformer kun fant én setning om likestilling i Stølens program, og ingenting om dette i Gravers program. Dette til tross for at likestilling er en massiv utfordring i akademia.

– I valgkampen har likestilling fått liten plass, mens det at UiO kun har hatt et par kvinnelige rektorkandidater igjennom tidene har fått endel oppmerksomhet.

Likestillingsduellen var den avsluttende debatten i rektorvalgkampen, som blir avgjort 20. april.