– Større enheter kan gjøre likestillingsarbeid lettere

– Det er fint at Stjernø-utvalget følger opp noe av det som Kif-komiteen (Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning) har vært opptatt av, sier Gerd Bjørhovde, leder av komiteen fra 2007 og prorektor ved Universitetet i Tromsø.

Hun har så vidt sett på innstillingen som ble presentert og overrakt forskningsminister Tora Aasland under regjeringens kontaktkonferanse for universitets- og høgskolesektoren i Oslo i går.

– Komiteen skal gå grundig gjennom utredningen på et møte i februar, men personlig kan jeg si meg fornøyd med flere punkter, for eksempel at utvalget går inn for et prosjekt med å utvikle akademisk lederskap i et likestillingsperspektiv. Det samme gjelder kvotering av kvinner i akademiske stillinger, som Stjernø-utvalget anbefaler forskningsministeren å utrede om likevel kan være mulig.

Tror på størrelse

Det var ikke likestilling, men det betente sammenslåingsspørsmålet som stod øverst på dagsordenen under gårsdagens presentasjon. Etter flere angivelige lekkasjer i forkant, som har skapt mye debatt, var de over 200 konferansedeltakerne samt et stort pressekorps ivrige etter å få vite det sikkert: Ville utvalget virkelig gå for sammenslåing av høgskoler og universiteter i landsdelene?

Svaret utvalgsleder Steinar Stjernø kom med, var ja. Men med en viss frivillighet: Dagens 38 utdanningsinstitusjoner skal bli til 8-10, men institusjonene skal få komme med forslag om hvem de skal slåes sammen med.

– Jeg har tro på størrelse. Små miljøer fører til lavere kvalitet, sa Stjernø fra talerstolen på Grand Hotel.

Høgskolene sliter med likestillingsarbeid

Komité-leder Bjørhovde har i sin stilling som prorektor ved Universitetet i Tromsø, allerede i flere år arbeidet for en fusjon med Høgskolen i Tromsø. Søknad om dette ble sendt inn til Kunnskapsdepartementet 1. desember 2007.

– Hvordan tror du eventuelle sammenslåinger til større enheter vil gi seg utslag for likestillingen i akademia?

– Vi ser at høgskolene generelt har vanskeligere enn universitetene for å prioritere likestillingsarbeid. De har mindre ressurser til å sette inn tiltak. Slik sett kan man tenke seg at sammenslåinger til større enheter vil kunne fremme likestillingsarbeidet i akademia, sier Bjørhovde, men legger til at det avhenger av hvordan sammenslåingene organiseres. Og da er ikke nødvendigvis de store helseforetakene eksempler til etterfølgelse, ifølge henne.

Et kapittel om likestilling

Selv om det ikke var likestilling som sto i fokus under Stjernøs presentasjon av utvalgets innstilling mangler ikke dette perspektivet i utvalgets arbeid.

I kapittelet ”Visjon og mål for høyere utdanning”, som har et tidsperspektiv på 10-20 år, ser utvalget for seg at ”kjønnsfordelingen i utdanningene har blitt jevnere, og det samme gjelder personalet helt opp til de øverste stillingsnivåene.”

– Vi foreslår en rekke tiltak for å bedre likestillingen i akademia, svarte Stjernø på pressekonferansen han holdt sammen med forskningsminister Tora Åsland i etterkant av presentasjonen.

– Vi går inn for noen av Kif-komiteens forslag om tiltak, men ikke alle, fortalte han.

– Blant annet har vi anbefalt forskningsminister Aasland å utrede hvorvidt det likevel kan være mulig å kvotere kvinner inn i stillinger. Vi bør ikke legge oss på den mest restriktive fortolkningen av EØS-reglene, sa Stjernø. Tora Aasland nikket samtykkende.

Gerd Bjørhovde bekrefter at dette er en sak Kif-komiteen allerede er i dialog med departementet om.

– Vi i komitéen skal i et møte med statsråd Aasland neste uke. Da er det blant annet øremerking og EØS-reglene vi skal diskutere, sier hun, og legger til at hun er glad for at også barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen skal være med på dette møtet.

De største hindringene utenfor sektoren

Men hvordan jobbe for likestilling i forskning? I sin vurdering peker utvalget på at likestillingstiltak må settes inn på et tidlig tidspunkt, det vil si allerede i barnehage og skole. Utvalget mener det er begrenset hvilken effekt tiltak som settes inn i høyere utdanning kan få, og hevder i innstillingen sin at de største hindringene for økt likestilling ligger utenfor universitetene.

• Regjeringen tar initiativ til å få endret de gjeldende EØS-reglene for kjønnskvotering slik at institusjonene kan ta i bruk kvotering for å skape en jevnere kjønnsbalanse i stillinger i høyere utdanning og forskning. I mellomtiden bør regjeringen undersøke hvordan reglene praktiseres i ulike land og ikke legge seg på en restriktiv fortolkning.

• Det igangsettes et treårig nasjonalt prosjekt for utvikling av akademisk lederskap i et likestillingsperspektiv, og at Kunnskapsdepartementet sammen med Norges forskningsråd iverksetter tiltak for å stimulere til at likestilling integreres i forskningsprosjektene.

• Kunnskapsdepartementet og de høyere utdanningsinstitusjonene skaffer seg kunnskap om årsaker til frafall blant doktorgradsstudentene og stimulerer til økt gjennomføring både blant kvinner og menn.

Utvalget peker også på at institusjonene selv bør sette i gang tiltak for å øke andelen kvinner i høyere stillinger. ”Dette er et ledelsesansvar,” heter det i utredningen.

Utvalget mener tiltakene bør omfatte:

• Mulighet til forlenget stipendtid for kvinner som føder barn i stipendperioden. 

• Mentor- og veiledningsordninger for at flere kvinner søker opprykk til professor. 

• Tilbud om vikarstipend med redusert undervisningsplikt for kvinnelige førsteamanuenser for kvalifisering til professoropprykk. 

• Økt bruk av kallelse av kvalifiserte kvinner til professorater og professor II-stillinger.  

• Opprettelse av sentrale likestillingspotter der fakulteter/avdelinger kan få dekket utgifter til tiltak som er foreslått.

Anbefaler ikke økonomisk premiering

Stjernø-utvalget er imidlertid skeptisk til ett av Kif-komiteens mest sentrale forslag til tiltak, nemlig å integrere likestilling i finansieringssystemet ved å premiere institusjonene med et visst beløp for hver kvinne de ansetter i førsteamanuensis- eller professorstillinger. ”Dette kan gi et signal om at andre hensyn enn kvalitet vektlegges,” heter det i utredningen.

– Dette kan jeg til en viss grad skjønne, sier Bjørhovde. Hun understreker at det også er mulig å bruke andre former for premiering, og viser til likestillingsprisen på to millioner kroner som ble delt ut til to institusjoner under kontaktkonferansen i går.

– Slik kan institusjonene inspirere hverandre til å drive konkret likestillingsarbeid. Det er viktig, og jeg håper det settes av midler slik at prisen kan deles ut hvert år, avslutter hun.