Innvandrarar utgjer ei aukande gruppe i svensk akademia, men dei blir ofte parkert i den akademiske periferien.

Et forskningsprosjekt ser nærmere på hva det egentlig dreier seg om når likestillingsarbeid på arbeidsplassen ikke kommer noen vei.

Ja, i hvert fall ifølge Kifinfo sin artikkelserie «Norskfødte forskere med innvandrerforeldre har ordet».

Sitter du med gode ideer til likestilling og mangfold i forskning? Da må du kaste deg rundt og søke Forskningsrådet innen 24. september.

Det er ikke så mange jenter som tar datafag i Trondheim. Men de som gjør det roser prosjektet Jenter og data.

Særlig utenlandske stipendiater er utsatte, viser intervjuer med over hundre stipendiater.

– Disse positive funnene var noe av det mest oppsiktsvekkende, sier forsker Sabine Wollscheid. Hun har undersøkt langtidskonsekvenser av covid-19.

Likestilling som fortrinn i en stadig hardere internasjonal konkurranse er et av temaene på Kif-konferansen om likestilling og mangfold i nordisk forskning. Konferansen går av stabelen i november.

Det er store sosiokulturelle forskjeller mellom nord og sør, mener forsker Mervi Heikkinen. Området nord i Norge, Sverige og Finland beskrives ofte som en mannsregion der mange studenter er de første i familien som tar høyere utdanning.

Fra januar må alle universiteter og høgskoler ha en handlingsplan for likestilling før de kan få forskningsmidler fra EU. – De som ikke har handlingsplaner må skjerpe seg, advarer rektor Svein Stølen.

Det handler om bredere representasjon, å integrere mangfoldsperspektiver i forskning og om inkluderende ledelse. – Et helhetlig ansvar, sier Marthe Amundsen, som er med på å utvikle et nytt kurs.

Det handler om å tåle spenninger og motsetninger, mener Rasha Abdallah, rådgiver ved Universitetet i Agder. Nylig var hun sammen med kolleger med på å arrangere den første nasjonale samlingen for minoritetsforskere.

Noen satser alt, andre forlater akademia. Men de fleste tar middelveien. Ny studie viser hvordan forskere forholder seg til idealet om å jobbe 24/7.

Erfaringer med nedsatt funksjonsevne, eller dersom man tilhørte eller kjente til en eller annen form for minoritet, gjorde at man ble mer motivert for å iverksette tiltak, forteller professor Vivian A. Lagesen.