NUPI-direktør vil ha nytt mangfoldsprogram

– Å få til et program om mangfold ville vært veldig nyttig, sier Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

I instituttsektoren er mer enn hver tredje forsker en innvandrer. NUPI er et av forskningsinstituttene med et stort innslag utenlandske forskere.

– Vi har lenge hatt en internasjonal stab og et mangfold. Det bidrar til kvalitet, kompetanse og innovasjon, sier Sverdrup.

NUPI har om lag 90 ansatte fordelt på 65 årsverk. Av disse er 21 utenlandske statsborgere, med bakgrunn fra både vestlige og ikke-vestlige land.

Sverdrup framsnakker instituttsektoren som et godt sted å være om man ønsker en karriere som forsker. Samtidig peker han på at sektoren har stramme inntjeningskrav, og er stadig avhengig av å hente inn oppdrag og utlysninger.

Det kan være vanskelig å sette av ressurser til å drive systematisk og langsiktig arbeid for økt mangfold. Her trenger instituttsektoren etter hans mening drahjelp fra Norges forskningsråd.

– Vi vet at det er mye lettere å drive fram en endring dersom det finnes muligheter for å søke støtte. Et program kan også gi bidrag til å gi økt kunnskap om hvilke tiltak som virker. Forskningsrådets Balanse-program har gitt mange gode resultater og kunnskap om mulige tiltak for å fremme kjønnsmessig balanse, sier Sverdrup.

NUPI-direktøren sitter selv i styringsgruppa for Balanse-programmet, som har som siktemål å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning. Han mener det bør settes inn tilsvarende virkemidler på mangfoldsområdet.

Les nyhetssaker om Balanse-programmet

Vil utnytte hele talentbasen

I 2018 var det vel 7300 forskere i instituttsektoren, viser tall fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Av disse hadde nærmere 29 prosent høyere utdanning fra utlandet, og faller inn under kategorien «internasjonalt mobile forskere». Det betyr at mange av dem har kommet til Norge som følge av jobbmuligheter her.

Samtidig var kun 5 prosent av forskerne i instituttsektoren enten innvandrere med høyere utdanning fra Norge eller norskfødte barn av innvandrerforeldre.

NUPI ønsker å rekruttere flere forskertalenter blant norskfødte med foreldre fra utlandet, og sikter seg særlig inn mot studenter og unge forskere på vei mot en mulig forskerkarriere.

– Vi tror vi er tjent med enda mer diversitet og mangfold på NUPI, og at det vil være bra for oss på sikt. For oss er også språk og kulturkompetanse på mange områder viktig, sier Sverdrup.

Han sier at ønsket om økt mangfold først og fremst har en faglig begrunnelse, og viser til behovet for å utnytte hele «talentbasen».

Sverdrup mener imidlertid også at forskerverdenen i større grad bør gjenspeile mangfoldet i det norske samfunnet.

De fleste relevante søkere vil vite det når NUPI utlyser en forskerstilling som krever en avlagt doktorgrad i et bestemt tema. På dette nivået betyr derfor kanskje ikke rekrutteringstiltak mye fra eller til, ifølge direktøren, men rekrutteringen kan styrkes ved å gjøre aktuelle søkere oppmerksomme på mulighetene.

– Når det gjelder å tiltrekke oss og utvikle talenter tidlig i deres forskerkarriere, kan vi imidlertid gjøre spesielle tiltak, sier Sverdrup.

Når instituttet er ute etter å knytte til seg masterstudenter og vitenskapelige assistenter, er det rom for å gå ut bredt med informasjon for å nå miljøer der man kanskje ikke tenker på NUPI i første omgang.

– Til slike stillinger har vi prøvd å bruke ulike nettverk og spre informasjon målrettet slik at vi får dyktige studenter med innvandrerbakgrunn som søkere, sier Sverdrup.

En master eller en periode som vitenskapelig assistent kan være et viktig første skritt på veien for en forskerkarriere.

– Arbeidsmiljøet skal være bra for alle

Andre forskningsinstitutter Kifinfo har snakket med legger også vekt på internasjonalisering og at dette skaper økt mangfold, men vurderer ikke særskilte tiltak for å rekruttere forskere som er født i Norge med innvandrerbakgrunn.

Simula er et offentlig eid forskningskonsern med virksomhet innen programvare og kommunikasjonsteknologi. Konsernet har klare mål på likestillingsområdet. Innen 2028 skal kvinneandelen opp fra dagens 33 prosent til 40 prosent. Det er ikke særskilte mål for mangfold.

– Målet er å skape et inkluderende arbeidsmiljø for alle. Heller enn spesifikke mangfoldsmål i form av kvoter, ønsker vi å legge vekt på inkluderende lederskap og et arbeidsmiljø som er bra for alle. Der alle kan yte sitt beste, sier Rachel Thomas, direktør for organisasjonsutvikling i Simula.

Mer enn halvparten av de 184 ansatte kommer fra andre land enn Norge. Thomas sier at om lag en fjerdedel kommer fra Europa. Den siste fjerdedelen er fordelt på Amerika, Afrika og Asia.

Simula legger stor vekt på å hjelpe nyankomne med å finne seg til rette. Nyansatte får hjelp til bolig de første månedene, og også hjelp til praktiske forhold som visum og skatt. Arbeidsspråket er engelsk, men det blir også gitt tilbud om gratis opplæring i norsk.

 – Vi tilbyr norskkurs både til den nyansatte og til den nyansattes partner, sier Thomas.

Sosiale sammenkomster for de ansatte, som Simula arrangerer, er ofte populære blant nyankomne fra andre land. Det kan dreie seg om alt fra bowling til sopptur. Ikke minst har skikurs vært populært.

Konsernet har også sjenerøse ordninger som omfatter pengebonus til ansatte som får barn. Thomas forteller at ansatte som har vært ute i permisjon, uavhengig av årsak, får en grundig oppfølging når de starter opp igjen, med mulighet for tilpasninger i arbeidssituasjonen.

Rekrutterer fra hele verden

NORCE er et flerfaglig forskningsinstitutt med opprinnelig utspring i Bergen, Stavanger og Kristiansand, som nå har 750 ansatte i ti norske byer. Instituttet leverer forskning og innovasjon innen fagfelt som spenner fra energi og miljø til helse og samfunn.

Konstituert administrasjonsdirektør Christina Therese Brunner sier at instituttet har ansatte fra mer enn 50 land. NORCE fører ikke oversikt over antallet utenlandske forskere.

Instituttet, som ble etablert i 2017, og seinere har gjennomført flere fusjoner, er fortsatt i en tidlig fase. Brunner sier at flere av instituttene som inngikk i NORCE hadde egne handlingsplaner for mangfold og inkludering, men at en samlet strategi for det nye instituttet på dette området foreløpig ikke er etablert.

– Selv om vi ikke har en ferdig strategi for dette, arbeider vi likevel med mangfold og inkludering i hverdagen, noe som er helt nødvendig for vår virksomhet. Forskning og innovasjon krever mye spisskompetanse. For å få tak i den beste kompetansen rekrutter vi over hele verden, sier Brunner.

– I avdelinger som Energi, Klima og Teknologi er mange nasjoner og kulturer representert. Vi legger stor vekt på et godt arbeidsmiljø for alle medarbeidere, og jobber aktivt med tilrettelegging i det nære arbeidsmiljøet, sier hun.

NORCE har ingen særskilte målsetninger om å legge vekt på etnisk mangfold ved rekruttering av forskere.

– Det viktigste for oss er å få tak i den kompetansen vi trenger for å løse samfunnsoppdraget vårt, sier Brunner.

Instituttet har for tida en diskusjon om arbeidsspråk, og om dette skal være norsk eller engelsk. Spørsmålet er foreløpig ikke avklart.

– Dette er en viktig diskusjon, siden språk er nøkkelen til å delta i alle deler av det norske samfunnslivet, påpeker direktøren.

– Man skal ha et liv utenom jobb. Dersom vi lander på norsk som arbeidsspråk, vil vi tilby norskopplæring til samtlige, sier Brunner.

Tidlig ute med internasjonalisering

Norges største arbeidsplass i instituttsektoren er SINTEF, med mer enn 1500 vitenskapelig ansatte. Av disse er én av tre enten utenlandsk statsborger eller født utenfor Norge. Internasjonaliseringen av forskerstaben begynte å skyte fart rundt 2000. Allerede i 2012 fikk SINTEF den statlige Mangfoldsprisen.

– Å ha et stort mangfold er viktig for forskning, sier Ingeborg Lund, som er sjef for lederutvikling i SINTEF.

– Vi er heldige som får rekruttere dyktige forskere med høy kompetanse, ulike perspektiver og bred internasjonal erfaring, legger hun til.

For nyansatte utlendinger tilbyr SINTEF en «pakke» som omfatter praktisk hjelp ved flytting til Norge, deltagelse i sosiale fellesskap og norskopplæring. Lund sier at målet er at de nyankomne skal trives og bli lenge. SINTEF har også inkludert mangfoldsledelse i sitt lederprogram.

– Vi er nok mer opptatt av at de ansatte skal lære norsk, enn det mange av universitetene og høyskolene er. Vi tror at det er fornuftig fordi man da er mer integrert i samfunnet. Pluss at det er viktig for den enkelte i kontakten med kundene, som ofte er norske, sier personalsjef Martin Stølevik.

SINTEF har satt som målsetning at andelen ledere med internasjonal bakgrunn skal tilsvare andelen internasjonale ansatte. Foreløpig har ikke SINTEF nådd dette målet. Andelen med utenlandsk bakgrunn blant de om lag 200 med lederansvar i konsernet er likevel så høy som én av fem.

I likhet med Simula og NORCE legger heller ikke SINTEF særskilt vekt på å rekruttere norskfødte med innvandrerbakgrunn.

SINTEF skiller ikke mellom internasjonal rekruttering fra vestlige eller ikke-vestlige land. Av de 78 landene SINTEF har medarbeidere fra er Tyskland tallmessig størst med 71 ansatte. Deretter følger Frankrike, Italia, Sverige, India og Kina.

– Vår siste arbeidsmiljøundersøkelse fra januar i år dokumenterer at utenlandske arbeidstagere trives godt, sier Stølevik.