− Men det holder ikke å se på forskjellene mellom menn og kvinner. Da risikerer du å forsterke stereotypier, sier Londa Schiebinger fra Stanford University.

En ny EU-rapport viser hvordan kjønnsperspektiver kan gjøre forskningen bedre og mer kreativ – også i fagfelt som ikke har brukt det tidligere.

Kvinner og menn er mer tilbøyelige til å velge utradisjonell utdanning for å klatre på samfunnsstigen eller beholde sin posisjon, mener forsker.

Og utenlandske kvinnelige professorer aller mest i norsk akademia. Å jobbe mye kan handle om press, men også om egne ønsker, ansvarsfølelse og motivasjon, hevder forskere.

– Hierarkiene i akademia finnes. Vi må være dem bevisst, og vite at de har konsekvenser. Slik som det er nå, har faghierarkiene ulemper for kvinner, sier Knut Liestøl, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo.

I dag er den nye Kif-komiteen klar, for første gang med lederskap fra både universitet og forskningsinstitutt.

Nylig ble notatet med den spørrende tittelen «Hva vet vi om klasse i akademia?» publisert. – Vi vet veldig lite om sammenhengen mellom sosial bakgrunn og en akademisk karriere, sier Edvard Nergård Larsen.

Vi tror at mange ledere er litt lei av mangfoldsbegrepet og har derfor valgt «inkluderende ledelse», forteller Rosa Cam Andrade fra Universitetet i Stavanger.

En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.

– Dette går imot fridomen til å velje forskingstema som ikkje er diktert av styresmaktene. Det går mot fridomen til å lære, seier mangfaldsorganisasjon.

Kjønn og mangfold er en viktig del av Indikatorrapporten 2020, som lanseres i dag. Hva vet vi nå om kjønnsbalansen blant professorer, i internasjonal rekruttering og i næringslivet?

Jakta på internasjonale toppforskarar gjer ikkje nødvendigvis akademia meir mangfaldig. Det blir ikkje mangfald med ein masse vitskapleg tilsette frå kjende universitet i USA, meiner Mariel Aguilar-Støen.

– Inntrykket mitt er at mange stipendiatar og postdoktorar blir brukte som arbeidshestar på forskingsprosjekt, seier tidlegare tillitsvald for Forskerforbundet ved NTNU.

Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten.