– Mangfoldsledelse handler ikke bare om minoriteters behov, men også om de andre ansatte som kan ha behov for tilrettelegging når livet butter imot eller endrer seg, sier professor Gro Mjeldheim Sandal.

Kallelse, det å ansette noen i akademia uten å utlyse stillingen offisielt, er en omstridt praksis. Allikevel blir det brukt – med både bedre og dårligere kjønnsbalanse som resultat.

Forskningssektoren er fraværende i regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering. Er denne sektoren så annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Tvert imot, skriver førsteamanuensis Ronald M. Synnes og professor Yan Zhao.

For første gang kommer regjeringen med en nasjonal strategi for likestilling.

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna.

EU-prosjektet GENDERACTIONplus inviterer til konferanse om likestilling i februar. Hvorfor er denne konferansen viktig for norske forskningsinstitusjoner?

Men for dagens professorer handler det ikke om å nå raskest til toppen. – I dag er man en mentor, man er inkluderende og man lever også et liv utenfor akademia, sier Irmelin Drake og Sigrun Svenkerud.

En ny nasjonal kartlegging lar vente på seg, men arbeidsmiljøundersøkelsen for universiteter og høgskoler tar for første gang inn spørsmål om mobbing og trakassering. Frank Reichert er likevel skuffet.

Rasisme, klasse og samiskspråklig utdanning på lesertoppen. Temaene speiler den samme trenden som lovverket og forskningsinstitusjonenes arbeid viser: Likestilling handler om mer enn kjønn.

Likestillingsperspektivet manglet i den første nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen. Det bærer stortingsmeldingen om reformen preg av.

Fristen for å sende inn søknad til Kunnskapsdepartementets likestillingspris er gått ut. Ni institusjoner konkurrerer nå om prisen på 2 millioner kroner.

Det å ha barn ser ikke ut til å hemme kvinners karrieremuligheter i akademia, hevder sosiolog og forsker Erica Waagene. Hun har skrevet masteroppgave om rekruttering til vitenskapelige stillinger i akademia.

Tall tyder på at kvinner ligger dårlig an når det gjelder innovasjon i Norge. Et snevert og lite innovativt innovasjonsbegrep har skylden, mener Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning.

Kvinnelige professorer mener de bruker mer tid på undervisning etter Kvalitetsreformen. De oppgir også i større grad enn mannlige ansatte at reformen har ført til store endringer i deres undervisningmetoder.