Kvinner ender opp med husarbeidet i akademia

Funnet i en ny studie fra dansk akademia er tydelige: Menn sniker seg unna, mens kvinnene blir sittende igjen med servicejobbene.

Så overtydelige er funnene, at selv forskerne ble overrasket.

– Etter å ha interessert meg for kjønn i arbeidslivet i mange år, er det første gangen jeg har sett på det som skjer i egen leir, på universitetet, sier Nanna Mik-Meyer, professor ved Copenhagen Business School.

– Jeg er ikke sjokkert over resultatet, men at kjønnsmønstrene var så åpenbare hadde jeg ikke ventet, forklarer sosiologiprofessoren, som står bak artikkelen sammen med Margaretha Järvinen, professor ved Københavns Universitet.

Forskerne gjennomførte 163 intervjuer med kvinnelige og mannlige førsteamanuenser og professorer innen samfunnsvitenskap ved tre institusjoner i Danmark. I tillegg samlet de inn CV-er for å se hvorvidt den avspeilet slik aktivitet.

Menn klarer å unnslippe

Sosiologen understreker at de var klar over at det var kjønnsforskjeller, og at de fleste med erfaring fra akademia erfarer at kvinner ender opp med å delta mer aktivt i det interne servicearbeidet. For eksempel i administrasjon rundt seminarer, deltakelse i lokale utvalg eller i ulike komiteer.

– Jeg er selv vært i akademia lenge og hadde registrert et mønster. Likevel ble jeg overrasket.

Intervjuene avdekket at kvinner gjør størsteparten av det interne servicearbeidet.

– Blant professorer er 61 prosent av kvinnene i gruppa som yter mest, men bare 27 prosent blant de mannlige professorene – noe som likevel er høyt, sammenlignet med mannlige lektorer, sier Mik-Meyer.

Blant mannlige lektorer er det nemlig kun 11 prosent i gruppa som gjør mest servicearbeid, mens det gjelder 37 prosent av de kvinnelige lektorene, forklarer hun.

Mik-Meyer forteller at begrepet «relasjonelt arbeid» passet godt til det intervjupersonene fortalte. Forskerne delte deltakernes håndtering av dette inn i fire kategorier: innordning, unnvikelse, byttehandel og investering.

– Ved å lage denne oppdelingen, kunne vi avdekke forskjellen på hvordan menn og kvinner deltok i servicearbeidet.

– Det ble tydelig hvordan menn klarte å unnslippe interne arbeidsoppgaver, og hvorfor kvinner i større grad endte opp med disse.

Investering, eller byttehandel og unnvikelse

Målet var å avdekke hvordan menn klarte å unnslippe særlig interne arbeidsoppgaver, og hvorfor kvinner i større grad endte opp med disse, forteller professoren.

– Kan du si noe mer utfyllende om de fire kategoriene, og om hvordan de viser kjønnet relasjonelt arbeid?

– Det er mange elementer her, men jeg skal prøve. Når vi systematiserte håndtering av det relasjonelle arbeidet, ble det tydelig at kvinner i større grad enn menn er styrt av innordning. Noen må gjøre det, så dermed gjør jeg det, var kvinnenes logikk. Altså å gjøre det som forventes.

– Flere kvinner uttrykte også at de ikke gjorde det helt uselvisk, men at det lå en form for forventning om at deres servicearbeid var en form for investering, og at det skulle lønne seg også akademisk.

Mennene, forteller Nanna Mik-Meyer, var i langt større grad bevisste sine valg og navigerte etter hvorvidt det gagnet deres karriere eller ikke. Særlig de mannlige førsteamanuensene var tydelige på at de aktivt drev med unnvikelse og ikke ønsket å delta dersom det ikke var positivt for deres karriere.

Byttehandel, der man var tydelig på at man ønsket en gjenytelse, var også langt vanligere blant mannlige førsteamanuenser.

– Hvorfor de mannlige førsteamanuensene, og ikke professorene?

– Det undret vi også på, og det er vi nødt til å undersøke mer.

En relativt stor gruppe av de mannlige professorer, rundt 25 prosent, deltok i servicearbeid, og tilsvarende var der en mindre gruppe kvinnelige professorer som valgte bort servicearbeidet, forteller Mik-Meyer.

– I denne studien så vi på det mest dominerende mønsteret, men det er opplagt at dette må vi se nærmere på – altså disse to avvikende gruppene.

Kvinner og menn like på ekstern service

Det interessante er at når forskerne så på engasjement og det relasjonelle arbeidet knyttet til ekstern service, som for eksempel å delta i fora og samarbeid med andre akademiske institusjoner og akademikere, endret mønsteret seg.

– Brått ble balansen ganske lik, altså mennene engasjerte seg like mye som sine kvinnelige kollegaer.

Mik-Meyer understreker at en del av det eksterne servicearbeidet ble vurdert som karrierefremmende:

– Altså som en klar form for byttehandel – når jeg bidrar her, får jeg tilbake noe som gagner meg og min CV.

– Tenker mennene mer på bygging av CV, enn å bistå i fellesoppgavene på arbeidsplassen?

– Ja, funnene vi har publisert i artikkelen viser at menn er flinkere til å forfølge individuelle interesser og velger bort felleskapets oppgaver i organisasjonen.

– Vi så også intervjuene opp mot kandidatenes CV-er som også i stor grad bekreftet det vi ble fortalt. Internt servicearbeid ble sjelden notert på folks CV. Dermed har det lite akademisk verdi.

Forteller ublutt om prioriteringer

I gjennomføringen av intervjuene ble en intervjuguide med en rekke temaer fulgt.

– Vi ble overrasket over hvor ublutt og eksplisitte de mannlige forskerne var når de beskrev sine prioriteringer.

– Flere fortalte at de aktivt trenerte ved å unnlate å svare på e-poster, eller ved å opptre overdrevent ustrukturerte for å slippe unna. På den måten ble de tillagt færre oppgaver, men ble også sjeldnere spurt, og slapp dermed unna.

– Hva med kvinnene – var de like bevisste og klare i hvordan de forvaltet serviceoppgavene og konsekvensene engasjement hadde for egen karriere?

– Det var selvsagt ulike forklaringer på hvorfor de valgte å ta slike arbeidsoppgaver.

Enkelte kvinner mente nok at de handlet strategisk og akademisk smart, noen sa det er vanskelig å si nei, mens andre sa de likte variasjonen med å for eksempel organisere interne seminar eller delta i arbeidsgrupper, forteller Mik-Meyer, og legger til:

– Kvinnene i akademia er skikkelig travle. De er like engasjerte både på det interne og eksterne serviceområdet. Og skal gjøre karriere med studiepoeng og publiseringer.

– Kan funnene deres forklare hvorfor kvinner har en mer kompleks vei til å posisjonere seg akademisk?

– Ja, absolutt. Dersom de i tillegg til å skjøtte egen karriere skal ha hovedansvaret for service og det praktiske i institusjonen, blir det sjanseulikhet sammenlignet med deres mannlige kollegaer.

Dansk versus norsk akademisk husarbeid

Gry Alsos, dekan ved Handelshøgskolen på Nord universitet, har tidligere brukt begrepet «akademisk husarbeid».

– Tilsvarer det de danske forskerne kaller servicearbeid?

– Ja, det er det nok. For meg, som ikke hadde et forskningsarbeid i ryggen den gangen jeg brukte begrepet, var poenget å få frem hvor viktig det akademiske husarbeidet var og er for å holde institusjonene i gang.

Å for eksempel arrangere seminarer, sitte i komiteer og gjøre sakkyndige vurderinger er essensielt arbeid for en akademisk institusjon, mener Alsos.

Forskningsprosjektet viser at særlig mannlige førsteamanuenser bruker relasjonelle strategier for å slippe unna det interne servicearbeidet og dermed endte opp med å gjøre kun 25 prosent av arbeidet.

– Dette er funn hentet fra tre universiteter i Danmark, tror du det er like kjønnsskeivt i Norge?

– De har ikke hatt en så tydelig likestillingsdebatt i Danmark som i Norge. Det betyr at det kan være litt mindre gap i Norge, men likevel – så forskjellige er vi ikke. Variasjonen vil nok heller komme dersom vi ser på ulike institusjoner og institutter.

– Bør vi bruke mer plikt og regler for å få bukt med skjevhetene?

– Dette er, slik jeg vurderer det, et system og lederansvar. Plikt som metode har jeg ikke helt sansen for. Lederne må plukke kandidater til vervene, og ikke ta la dette landskapet styres av hvem som har gjort det før og gjør det lett. Vi vet alle at flere kan trenes til å gjøre oppgavene.

– Forskningen til Mik-Meyer og hennes kollega viser også at servicearbeid ikke blir synlig på CV-en. Hva mener du om det?

– Jeg opplever at vi har en økende bevissthet rundt merittering. Altså at slikt arbeid gir mer akademisk utslag enn tidligere. I en rekrutteringsprosess jeg nylig deltok i ble også internt og eksternt "internship" sett på som utslagsgivende, selv om fortsatt at det er forskningen som er det viktigste.

Ville avdekke mønstre

Motivasjonen bak den danske studien til Nanna Mik-Meyer og Margaretha Järvinen var en nysgjerrighet på mønstrene i akademiske institusjoner som gjør at kvinner i større grad påtar seg interne administrative oppgaver i institusjonene enn menn.

– Vi ønsket å analysere prosessene som ligger bak og som gjør at kvinner, villig eller uvillig, ender opp med å utføre mesteparten av de interne akademiske tjenestene og også de eksterne. Og ikke minst; hvilke som gjør at menn i mindre grad deltar.

– Dere valgte et ganske stort volum med intervju med 163 forskere. Er det noen spesiell grunn til det?

– Dette var langt mer enn vi hadde tenkt, men siden over 80 prosent sa ja til å stille da vi først tok kontakt, ble det så mange. Når det er sagt, er vi skikkelig fornøyde vi med datamaterialet, og det vil komme flere artikler utover året.

Neste ut er en artikkel om nettverk, forteller Mik-Meyer.

Nyhetssaken ble oppdatert med flere tall 12.04.2024.