Går sammen for å løfte kvinnelige talenter

I mars neste år vil Universitetet i Agder (UiA) samle alle som jobber med rekruttering og likestilling i høyere utdanning, forskere og andre til konferansen Talenter i spill.

Hovedvekten vil være på økonomi- og teknologifag – store fagområder med gjennomgående skjev kjønnsfordeling.

En av innlederne på konferansen er Gry Agnete Alsos – den eneste kvinnelige fulltidsprofessoren på Handelshøgskolen i Bodø. Alsos er opptatt av hva som kan støtte forskerkarrieren.

Karrierestøtte

Professoren i økonomi er entreprenørskapsforsker med stor interesse for kjønn, og hun skal snakke om sin egen karrierevei og hva slags støtte og hindringer hun har møtt på underveis.

– Man blir ikke alltid diskriminert som kvinne i akademia, noen ganger blir man også løftet fram. Min historie viser begge deler, sier Alsos.

Ifølge Alsos er det ofte mer teamorientert og kollektivt orientert i instituttsektoren og mer individrettet på universitetene og høgskolene.

– Men det å ha et team tror jeg er viktig både for kvinner og menn, sier hun.

Umulig å være usynlig

Alsos' erfaring er at man som kvinne i et mannsdominert miljø er synlig hele tiden. Det har både positive og negative sider. På den ene siden gir det muligheter og frihet.

– Å sitte i mange utvalg gir også muligheter til andre posisjoner. Når mannlige kolleger snakker om karriere, gir det rom for mine egne ambisjoner.

– På den andre siden er det mange gutteklubber, og det er lett å føle seg ensom når man ikke er en del av disse.

– Løsningen på ensomheten som en av få kvinnelige forskere kan være å knytte kontakter med kvinner ved andre institusjoner og i andre land. Det å delta internasjonalt, gjør at man blir kjent med forskere i samme fagfelt over hele Europa og kan ta del i et internasjonalt fellesskap, forteller Alsos.

– Ikke bare gjør det du får poeng for

I akademia er det noen som gir råd om å si nei til alt som ikke er meritterende, men det er ikke råd som Alsos støtter.

– Forskere får poeng for å skrive artikler, men ikke for å redigere tidsskrift, likevel er begge deler viktig. Selv om det ikke gir poeng, gir det en slags ledererfaring. I tillegg kan det føre til at du får andre oppgaver og utvider det faglige nettverket.

På den andre siden mener Alsos at det er viktig å være obs på hvem som gjør det mange kaller det akademiske husarbeidet:

• Selv om det er kvotering til forskjellige utvalg, er det riktig at likestillingsarbeid er en kvinnejobb?
• Hvem er det som redigerer, korrekturleser, administrerer, jobber med layout, eller annet faglig småplukk?
• Hvem er det som tar seg av det sosiale og arrangerer møter?

Utfordringen gjelder for alle

Kvinner er i mindretall blant vitenskapelig ansatte i økonomi og teknologi i hele universitets- og høgskolesektoren.

– Alle høgskolene og universitetene har økonomi- eller teknologifag, og har de samme utfordringene. Det er i disse fagene det ligger dårligst an med likestillingen, sier likestillingsrådgiver ved UiA Randi Øverland.

Med konferansen vil UiA belyse utfordringene og motivere kvinner for en karriere i disse fagene, men også jakte på gode ideer til hva institusjonene kan gjøre med kjønnsubalansen. Øverland gir et eksempel på problemet:

– På UiA har vi fem institutter med færre enn 20 prosent kvinner i vitenskapelige stillinger. Det har vist seg å være problematisk i møtet med kravene fra både EUs forskningsprogram Horisont 2020 og Forskningsrådet. Vi sliter med å klare kravene om kvinneandel til SFI, Sentre for forskningsdrevet innovasjon.

– Forskningsrådet og EU er knallharde på likestillingskravene nå, og forventninger og krav fra dem som deler ut forskningsmidler kan hjelpe oss på institusjonene i vårt arbeid for bedre rekruttering og kjønnsbalanse, påpeker Øverland.

Få tak i de beste

Flere av innlederne på konferansen representerer noe utradisjonelt. Av disse er Beathe Due, idéhistoriker og dekan på Avdeling for informasjonsteknologi ved Høgskolen i Østfold, og forskerparet Tor og Hanne Stensola, doktorgradsstipendiater som jobber sammen med Moser-paret på NTNU. 

Også forskerparet representerer noe nytt og annerledes, ifølge likestillingsrådgiveren. Etter at Edvard og May-Britt Moser fikk nobelprisen i medisin, har par som også jobber og forsker sammen fått økt oppmerksomhet.
Se Derfor lukkast forskerpara.

– Vi er nysgjerrige på forskerparene som ønsker å være forskere i toppklasse, samtidig med at de vil ha barn og familieliv. Tor og Hanne Stensola skal snakke om hvordan de løser det med karriere og familieliv når begge vil bli gode forskere, sier Øverland.

– Nettverkskonferansen er viktig

– Det er ganske god kjønnsbalanse blant stipendiatene i fag som økonomi og teknologi, men hva skjer med dem etterpå? Hva gjør vi for å fange dem opp, blir stipendiatene plukket opp av egne eller naboinstitusjoner og gjør vi det systematisk nok, spør likestillingsrådgiveren.

Øverland mener at dette ikke bare er viktig fordi EU og Forskningsrådet er opptatt av likestilling, men fordi vi skal ha de gode forskerne.

– Derfor er også nettverkskonferansen så viktig. Så mange av utdanningsinstitusjonene i Norge har de samme utfordringene med et stort mindretall kvinner, og vi skal nettverke på konferansen, dele erfaringer og gode ideer, sier Øverland.

– Konferansen er åpen for alle, og jeg håper endelig det kommer både vitenskapelig og administrativt ansatte. Jeg regner med at alle institusjonene sender en eller to hver!