Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland inviterte nylig til innspillsmøte om #MeToo. Kif-komiteen har åtte anbefalinger til statsråden i arbeidet mot seksuell trakassering.

Vi er langt unna kjønnsbalanse blant nobelprisvinnere. I morgen skal Curt Rice, rektor ved OsloMet – storbyuniversitetet og leder av Kif-komiteen, fortelle om sin løsning til den svenske Nobelstiftelsen.

– Det er ikke regelverket og politikken det er noe feil med, men holdninger og kultur, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Nå vil hun følge opp arbeidet mot seksuell trakassering i akademia og forskningssektoren.

Vi står i fare for å ha et underskudd på antallet ansatte med førstestillingskompetanse innen flere fagfelt om noen år, skriver Curt Rice.

Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.

Frykt for at kvinnelige ledere gjør det vanskeligere å få forskningsmidler, forslag om kvotering av menn og innføring i mangfoldsledelse er noe av innholdet i fjorårets mest leste saker.

Det er likevel viktige forskjellar på diskriminering på grunn av etnisitet og på grunn av kjønn, hevdar forskar.

Nettverkskonferanse skal samle krefter for å endre den skjeve kjønnsbalansen i økonomi- og teknologifag.

Etter at statlege premieordningar for likestillingsarbeid i akademia er blitt fjerna, er det no opp til kvar enkelt institusjon å betre kjønnsbalansen i akademiske toppstillingar.

Flere kvinner enn menn har partnere som også er forskere. Kreftforskeren Yanran Cao lærte seg marinbiologi for å kunne få jobb i samme by som sin professorektemann i Norge.

Då VG presenterte landets 20 fremste fagøkonomar, fanst det ikkje ei einaste kvinne mellom dei. – Økonomi er eit mannsdominert fag, stadfestar økonom Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo.

Sverige har brukt 47 millioner på likestillingsprosjekter i akademia siden 2009. Evalueringen av prosjektene viser at mye arbeid gjenstår. Nå er det imidlertid slutt på pengene.

Flere internasjonale forskere ved norske forskningsinstitusjoner gjør at engelsk foretrekkes framfor norsk. – Det tok meg flere år før jeg begynte å snakke norsk, sier franske Claire Coutris ved Bioforsk på Ås.

Norske universiteter er altfor opptatt av å telle utenlandske forskere og studenter, og for lite opptatt av hvordan de integreres i miljøet, hevder stipendiat ved NTNU Julien S. Bourrelle.