Mer likestilt forskerstab ga bedre medisinsk forskning

– Universitetene må bli bedre til å tiltrekke seg flere kvinner. Ut fra vår studie fører en mer kjønnsbalansert og mangfoldig forskergruppe til at flere bruker kjønnsperspektiver – og dermed bedre forskning, sier Mathias Wullum Nielsen, universitetslektor ved Aarhus Universitet.

Studien viser et gjensidig forsterkende forhold mellom likestillingsarbeid som fremmer kvinners representasjon i forskerstaben på den ene siden, og tiltak som retter oppmerksomheten på å analysere kjønn i selve forskningsarbeidet på den andre.

– Avgjørende med kjønnsperspektiver i medisinsk forskning

Artikkelen som forskerne nylig publiserte i Nature Human Behavior, undersøkte halvannen million artikler i medisinsk forskning. Forfatterne så på sammenhengen mellom andelen kvinnelige forfattere og om forskerne hadde sett på kjønn ved ulike lidelser.

Forskergruppen fant en sammenheng mellom kjønnssammensetningen av forskerteamet og bruk av kjønnsperspektiver i medisinsk forskning. Når andelen av kvinnelige forfattere eller medforfattere steg, økte sjansen for at forskerteamet integrerte kjønnsperspektiver i deres analyser. Særlig i studier med kvinnelige første- og sisteforfattere var det økt sannsynlighet for å integrere et kjønnsperspektiv.

– Kjønnsperspektiver i medisinsk forskning er viktig, sier Nielsen.

– Innsikten i potensielle kjønnsforskjeller kan føre til bedre og mer konkret viten om diagnostisering, behandling og forebygging av sykdommer – som både kvinner og menn kan dra nytte av, mener han.

Nielsen har nettopp tilbrakt to år som postdoktor ved Stanford University i USA. Der deltok han i prosjektet Gendered Innovations, som undersøker hvordan kjønnsperspektiver kan integreres i forskning, og i utvikling av ny teknologi og innovasjon.

– Et annet område hvor man har sett mangel på kjønnsperspektiver er i studier av hjerte- og karsykdommer. Det er flere kvinner enn menn som dør av disse sykdommene. Likevel er kvinner mindre representert i forskningen om sykdommene, ifølge Nielsen.

– Selv i de studiene hvor begge kjønn er inkludert i utvalget, er det slik at forskere ikke alltid vurderer potensielle kjønnsforskjeller.

Dette gjelder både for typiske «kvinnesykdommer» og «mannesykdommer». Det mangler altså kjønnsperspektiver i medisinsk forskning som får konsekvenser for menn.

– Beinskjørhet er et eksempel på en sykdom som tradisjonelt har blitt forsket på som en «kvinnesykdom». Men menn utgjør en tredjedel av de som rammes, og blir derfor oversett dersom forskning på beinskjørhet er uten kjønnsperspektiver, sier Nielsen.

– Kjønnsbalanse er både nyttig og rettferdig

Nielsen mener at arbeidet for å fremme kjønnsbalanse i forskning ofte bygger på to argumenter. Det ene er rettferdighet. Ifølge dette argumentet er bedre kjønnsbalanse rettferdig, og moralsk riktig. Det andre – som er blitt hyppig brukt særlig i nyere tid – handler om nytte. Her blir en jevnere fordeling mellom kvinnelige og mannlige forskere sett på som noe som fremmer bedre og mer nyttig forskning.

– Dette skillet mellom nytte- og rettferdighetsargumentasjon er noe overdrevet, sier han.

– Vår studie viser at de to argumentene kan gå hånd i hånd. Kjønnsbalanse i forskerstaben kan føre til kunnskap som bedre samsvarer med verden, blant annet ved å integrere kjønnsperspektiver i forskningen. Det er både nyttig og rettferdig, påpeker Nielsen.

Samtidig er det viktig at vi beveger oss ut over spørsmålet om hvorvidt kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver er rettferdig og nyttig eller ikke, ifølge Nielsen:

– Mer energi og flere ressurser bør bli brukt til å undersøke hvordan forskningsledelsen skaper best mulige forutsetninger for å få et større mangfold av mennesker til å trives på universitetene.

Forskningsstaben bør reflektere befolkningens mangfold 

- Likestilling i forskerstaben kan ha betydning for hvilken forskning som bedrives. Blant annet fører likestilling til økt oppmerksomhet på spørsmål om kjønn. Men statlige myndigheter og finansieringsorganer kan også medvirke til å øke kjønnsmangfoldet i forskerstaben ved å prioritere forskning med kjønnsperspektiver, sier Mathias Wullum Nielsen.

Begrepet kjønnsmangfold er nært knyttet til Gender and Sex Analysis (GSA), metoden som forskerne har satt fokus på i studien.

– Vi definerer en slik analyse av sosialt kjønn som en måte å undersøke betydningen av variasjoner i adferd innad i gruppene kvinner og menn. Når det gjelder biologisk kjønn, studerer vi biologiske forskjeller mellom kvinner og menn i medisinsk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning, forteller Nielsen.

Forskergruppa i Gendered Innovations har avholdt ulike workshoper i samarbeid med virksomheter som IBM og Facebook, hvor de forsøker å forbedre produkter ved å gjennomføre en kjønnsanalyse på dem. I en undersøkelse av hvordan leverandører av minibanker i utviklingsland kunne bli bedre, hadde forskere fra en tidligere studie foreslått at disse bør ha ikoner i tillegg til tekst, siden en stor andel kvinner i disse landene er analfabeter. En rekke andre konkrete eksempler kan finnes på prosjektets hjemmeside.

Sosialt kjønn i medisinsk forskning

I løpet av forskeroppholdet på Stanford har Nielsen også vært involvert i et prosjekt som utvikler nye metoder for å måle betydningen av kjønn forbi den biologiske.

Når det er kjønnsperspektiver i medisin, er det oftest med utgangspunkt i en biologisk forståelse av kjønn, med fokus på fysiologiske forskjeller. Mens den nye formen for kjønnsperspektiver forskergruppa nå ønsker å se på, er sosiale og adferdsmessige variasjoner på tvers av kjønnene, forteller Nielsen.

– Tidligere studier har vist at sosialt kjønn har betydning for en rekke helsespørsmål, eksempelvis livsstilssykdommer og arbeidsrelatert helserisiko.

På bakgrunn av en omfattende litteraturstudie og spørreundersøkelse har Nielsen, i samarbeid med en rekke andre forskere, jobbet for å utvikle et nytt måleinstrument. Forskningsgruppen skal ha et særlig fokus på betydningen av kjønnsroller, kjønnsnormer og kjønnsrelasjoner i medisinsk forskning.

Resultatene forventes offentliggjort i løpet av 2018.