Curt Rice: – Forskning blir bedre med mangfold og kjønnsbalanse

– Jeg håper de som deltar på konferansen vil reise derfra med konkrete ideer og forslag til hvordan de på sine institusjoner kan arbeide for en bedre kjønnsbalanse og mer etnisk mangfold, sier Henrik Asheim, fungerende kunnskapsminister.

Kunnskapsministeren er blant de mange profilerte personene som skal innlede på konferansen. Det skal også Curt Rice, som er rektor ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og leder for Kif-komiteen.

– Hva er ditt viktigste budskap på konferansen?

– Jeg skal snakke om kjønnsbalanse og mangfold som konkurransefortrinn. I forskningsverdenen ser vi at det er en økende jakt på eksterne midler, og da er kjønn og mangfold viktig både på formelle og uformelle måter, sier han.  

– Hvordan da?

– Vi ser at EUs forskningsrammeverk for forskning og innovasjon, Horisont 2020, legger vekt på kjønnsbalanse både i sammensetning av forskningsgrupper, og generelt i forskningen som får finansiering. I tillegg er kjønn og mangfold viktige prioriteringer også på uformelt vis, fordi økt kjønnsbalanse og mangfold i forskningen påvirker arbeidet som gjøres, og vil gi resultater med høyere kvalitet, mener Rice.

– Hvite menn blir bedre med mangfold

Gunnel Gustafsson, direktør i NordForsk, skal blant annet snakke om NordForsks store forskningsprogram Gender in the Nordic Research and Innovation Area.

– Dette programmet deler ut penger til forskningsprosjekter som tematiserer mangfolds- og likestillingsutfordringer innenfor høyere utdanning og innovasjon i Norden.

Les også om to nordiske forskningssentre som skal finne løsningen på kjønnsubalansen i akademia

Gustafsson skal også snakke om hvordan NordForsk jobber med likestilling og mangfold i egen organisasjon.

– Vi er opptatt av hvordan kjønnsbalansen er i programkomiteene våre, men også hvordan vi deler ut midler, sier hun.

Kif-komitéleder Rice er glad for det utvidete mandatet Kif-komiteen fikk i 2014, hvor de også ble bedt om å prioritere etnisk mangfold i forskning, ikke bare kjønnslikestilling.

– Å trekke frem både kjønn og etnisk mangfold i ledelse er viktig for å kunne utnytte samfunnets ressurser mest mulig fornuftig. Dette betyr at kvinner og minoriteter skal ha like gode sjanser til en akademisk karriere som hvite menn. Men det er også viktig fordi vi ser at de hvite mannfolka blir bedre av å jobbe i et mangfoldig arbeidsmiljø, sier han.

Ledere må speile samfunnet

Kunnskapsminister Asheim mener at likestilling og mangfold gir bedre ledere.

– Diskriminering av alle slag er ikke bare galt, men det betyr også at høyere utdanning og forskning går glipp av mange talenter. Hvis vi greier å bruke talentene rundt oss bedre, skape bedre kjønnsbalanse og utnytte mangfoldet vårt, så vil vi få utdanning og forskning av enda høyere kvalitet, sier kunnskapsministeren.

Gustafsson i NordForsk, som også er professor i statsvitenskap, er enig.

– Dette er et spørsmål om kvalitet, og at vi er sikre på at vi finner de beste personene som kan bidra med mest. Ledere er også forbilder, og det er derfor viktig at de avspeiler samfunnet mest mulig representativt. I tillegg er kjønnsbalanse og mangfold et spørsmål om rettferdighet, sier hun.

– Hva kan NordForsk bidra med på konferansen?

– Vi kan bidra med ny kunnskap, særlig gjennom våre forskningsprogram på disse spørsmålene. Vi vil også bidra med å dytte spørsmål om likestilling og mangfold opp på agendaen, og ved å være en foregangsinstitusjon.

Fremme konkurranseinstinktet

Gustafsson mener konferansen vil bli en viktig arena for å flytte likestilling og mangfold lenger opp på den forskningspolitiske agendaen.

– Vi ser på statistikken at arbeidet med likestilling og mangfold i ledelse i Norden går framover, men at det går altfor sakte. For å få fortgang i dette arbeidet må vi se på både kultur og tradisjoner i sektoren, men også de institusjonelle systemene vi har på universiteter og høgskoler i Norden for å sikre likebehandling, sier hun.

– Konferansen kan gi inspirasjon til å ta tak i disse spørsmålene med fornyet styrke, og gi et ekstra løft til rettferdighet og kvalitet i nordisk ledelse. Forhåpentligvis vil konferansen gi resultater og peke på forandring i riktig retning, også selv om vi ikke ser forandringen med en gang, slår Gustafsson fast.

Forskning blir i dag i stadig større grad eksternt finansiert. Kif-komitéleder Curt Rice mener derfor det er viktig å tenke taktisk og langsiktig.

– Denne konferansen er et viktig forum for bedre å forstå de systemene som tildeler pengene. Det gir oss deltakere en mulighet til å orientere oss, og til å se hvem vi konkurrerer med. Jeg håper konferansen skal få fram konkurranseinstinktet i folk.

– Dessuten håper jeg at folk får nye tanker om viktigheten av kjønnsbalanse og mangfold som de kan ta tilbake til sine respektive institusjoner. Og at de får nye ideer i arbeidet med ekstern finansiering, og mer generelt i forhold til den måten de forsker på, sier Rice.

Husk å melde deg på konferansen!