Kunnskapsdepartementet har de siste årene løftet fram likestilling, mangfold og arbeid mot trakassering i tildelingsbrevet til universiteter og høgskoler. Men i 2024 er likestilling ikke tatt med.

Regjeringa foreslår å kutte tilleggspoeng for opptak til høgare utdanning. – Det er eit problem at for mange søkjarar til høgare utdanning bruker for lang tid før dei byrjar med utdanninga, sa forskings- og høgare utdanningsministeren.

– Ja, det er flere forskere som har foreldre med høyere utdanning. Men man må ikke være født inn i akademia for å lykkes der, sier Silje Fekjær, prorektor ved OsloMet.

– Mangfoldsledelse handler ikke bare om minoriteters behov, men også om de andre ansatte som kan ha behov for tilrettelegging når livet butter imot eller endrer seg, sier professor Gro Mjeldheim Sandal.

Mens kvinner deltar aktivt i det praktiske arbeidet i organisasjonen, sniker menn seg unna.

Til tross for formelle rettigheter og likestillingstiltak, fortsetter kvinner i akademia å stange hodet i veggen, mener Randi Gressgård.

Kallelse, det å ansette noen i akademia uten å utlyse stillingen offisielt, er en omstridt praksis. Allikevel blir det brukt – med både bedre og dårligere kjønnsbalanse som resultat.

Forskningssektoren er fraværende i regjeringens arbeid mot rasisme og diskriminering. Er denne sektoren så annerledes enn andre sektorer når det kommer til rasisme? Tvert imot, skriver førsteamanuensis Ronald M. Synnes og professor Yan Zhao.

Tiltak for å inkludere marginaliserte grupper er ofte kontroversielle. Det er fordi de ikke begrunnes godt nok, mener førsteamanuensis Melina Duarte.

Et besøk fra Kif-komiteen kan bety forskjellen mellom intet fokus på kjønnslikestilling til å bli best i klassen målt i andel kvinnelige professorer. Så lenge best i klassen er 27 prosent, er det liten tvil om at det trengs flere slike besøk.

For første gang kommer regjeringen med en nasjonal strategi for likestilling.

Komité for kjønnsbalanse i forskning beholder likevel støtten.

I 2004 var Universitetet i Tromsø dårligst på likestilling av norske universiteter, med bare 12 prosent kvinnelige professorer. Nå har tallet steget til 17 prosent.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vektlegger bruk av forskjellsbehandling for å få flere kvinner til topps i akademia, og ser til EU etter virkemidler. Men han får kritikk for budsjettet fra opposisjonen.