Verdier som likestilling, inkludering og mangfold blir kvalt av den rådende styringsideologien i akademia, ifølge kritikere. Den britiske organisasjonspsykologen Kathryn Waddington mener tiden er inne for å bygge en akademisk medfølelseskultur.
Mandag presenterte Stoltenbergutvalget 63 forslag til tiltak mot kjønnsforskjeller i skole og høyere utdanning.
Seksuell trakassering og holdninger er blant temaene som skal diskuteres på årets nettverkskonferanse. Men rekruttering og målrettet arbeid med handlingsplaner skal også under lupen.
Det er nærmere 50 år siden den feministiske bevegelsen gjorde sitt inntog i norsk akademia, parallelt med at kvinnene strømmet til norske utdanningsinstitusjoner. Likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen, Anne Marit Skarsbø, gir oss i denne kronikken en historisk oversikt over likestillingsarbeidet ved universitetet fra 1970-tallet og fram til i dag.
Likestilling, mangfold og bekjempelse av seksuell trakassering har alle fått plass i årets tildelingsbrev til universiteter og høgskoler. Men Kunnskapsdepartementet kan ikke love at det blir slik hvert år.
De mest leste nyhetssakene på kifinfo inkluderer åtte råd fra Kif-komiteen for å hindre seksuell trakassering, og Curt Rices klare anbefaling til hvordan den svenske Nobelstiftelsen skal få kjønnsbalanse blant nobelkandidatene.
Mange muligheter for kjønnsforskere i EUs 7. rammeprogram for forskning, men tid for tenkepause når det gjelder tiltak for å fremme kvinner i forskning. Det melder den nye enheten i EU-kommisjonen som har ansvar for både kjønnsforskning og kvinner i forskning.
- Vi må undersøke hvorfor den enkelte kvinne ikke deltar, sier Alta Hooker. Hun er rektor ved et universitet i Nicaragua som vil tilrettelegge for at kvinner tar høyere utdanning.
Utdanning er ansett som viktig for å bekjempe fattigdom. Men medfører høyere utdanning for kvinner nødvendigvis utvikling i et samfunn, eller for kvinnene selv?
Irina Michalowitz har som misjon å fremme kvinner i forskning i EU. Vi har spurt henne om hvordan hun vurderer det nye rammeprogrammet for forskning.
Kvinnene i akademia er blitt flere, men de er fremdeles i mindretall, og målet om at halvparten av det faste vitenskapelige personalet skal være kvinner, er ikke nådd. Om endringstakten i UoH-sektoren fortsetter i samme tempo som på 1990- og 2000-tallet, kan det ta 25 til 30 år før halvparten av de fast ansatte er kvinner.
Få nordiske nettverk var tilstede på første møte i European Platform of Women Scientists.
Karolinska Institutet sliter med å øke andelen kvinnelige professorer. Nå vil de opprette stillinger på fagområder der kvinnene briljerer.
Nettverk for kvinnelige forskere ber EU-kommisjonen opprettholde kravene til handlingsplaner for kjønn og likestilling i neste rammeprogram.
