Samler forskning og tiltak

EUs tidligere rammeprogram for forskning har blitt kritisert for å gi lite muligheter for forskere innen samfunnsvitenskap og humaniora. Dette har endret seg med EUs 7. rammeprogram for forskning som trer i kraft 1. januar 2007, mener Myria Vassiliadou i EU-kommisjonen.

Hun har fulgt forskningstemaet samfunnsvitenskap og humaniora i EU i en årrekke, og er nå av de ansatte i den nye enheten L.4 Scientific Cultures and Gender Issues i EUs Generaldirektorat for forskning. En enhet som blant annet har ansvar for kjønnsforskning og kvinner i forskning.

Hun tror også at kjønnsforskere vil se flere åpninger i det nye programmet.

- Det har vært et mål for oss å integrere et kjønnsperspektiv i rammeprogrammet. Det vil si at det er referert mer til kjønn enn det var i det forrige. Muligens er referansene litt generelle, og det kan være en bakdel, men generelt mener jeg det finnes et stort rom for kjønnsforskere her.

I følge Vassiliadou vil kjønnsperspektivet nå i større grad vil være integrert i utlysninger på ulike fagområder, som for eksempel innen økonomi eller sikkerhet.

Ingen utlysninger

Når det gjelder egne utlysninger spesielt rettet mot kjønnsforskere, er det derimot foreløpig lite på trappene fra enhet L.4.

- Nei, vi har en rekke prosjekter finansiert under 6. rammeprogram som fremdeles pågår, eller initieres i disse dager. Derfor vil vi konsentrere oss om å samle informasjon om forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv som finansieres av andre direktorat i 7. rammeprogram, og ellers følge opp det vi alt har satt i gang før vi utlyser noen nytt, forteller Vassiliadou.

Forskning og politikk

Ett av målene med forskning innen samfunnsfag og humaniora i EUs nye rammeprogram er at forskningen skal være et grunnlag for utvikling av politikk i unionen og medlemslandene. Det er også tilfelle for kjønnsforskningen. Her mener Vassiliadou at enheten vil kunne dra nytte av nærheten mellom kjønnsforskning og arbeidet med likestilling i forskning.

Men hun understreker også at kjønnsforskningen skal bidra til å utvikle politikk på andre områder.

- Vi er opptatt av at forskningen skal kunne brukes i arbeidet med å utforme politikk. I min tidligere enhet deltok vi i høringer knyttet til spørsmål som migrasjon, trafficking og romani-folk, og vi ser fortsatt viktigheten av å bruke forskning til å reise spørsmål på politikkområdet. År 2007 er dessuten året for likestilling, og da håper vi at flere av prosjektene som vi har finansiert vil bli involvert i aktiviteter, forteller Vassiliadou.

Kvinner i forskning

Det er som nevnt ikke bare kjønnsforskning som står på agendaen i L.4. Enheten skal også følge arbeidet med å fremme kvinner i forskning. Johannes Klumpers, tidligere leder av enheten for kvinner og forskning i EU, Women and Science Unit, er ny leder av Scientific Cultures and Gender Issues. Han varsler at det er tid for å tenke seg om på dette området.

- Det finnes masse forslag til virkemidler for å øke andelen kvinner i forskning. Men det som mangler er en evaluering av disse virkemidlene – for vi vet ikke nok om hva som virker, sier han.

Han forteller at enheten ikke ønsker å utlyse midler til nye tiltak før de har sett grundigere på den forskningen som finnes på feltet i Europa.

- Vi ønsker å samle all forskningen som finnes knyttet til kvinner i forskning i Europa, på alle språk. I dag mangler vi denne dokumentasjonen, og vi trenger en slik oppsummering før vi utlyser noe nytt. Slik kan vi få et godt grunnlag til å utforme nye prosjekt, sier han, og forteller at oppdraget med å samle forskning vil bli sendt ut på anbud i medlemslandene.

Klumpers varsler likevel et forskningsprosjekt som vil bli utlyst tidlig i 7. rammeprogram.

- Vi vil fokusere på kvinner i vitenskapelige beslutningsorgan/beslutningsposisjoner, og lansere en komparativ studie mellom USA, Canada, Australia og Europa, og muligens Asia. Målet er å se på ulike tiltak som finnes for kvinner i slike posisjoner.

Omorganisering

1. januar 2007 trer EUs nye rammeprogram for forskning i kraft. Men det er ikke bare rammeprogrammet som er nytt. I høst har det også foregått omfattende omorganiseringer i Generaldirektoratet for forskning, direktoratet som har ansvaret for å implementere 7. rammeprogram for forskning og fordele midlene under programmet.

Scientific Cultures and Gender Issues, enheten der Klumpers og Vassiliadou arbeider, ligger under direktorat L - Science, Economy and Society i Generaldirektoratet for forskning. Nytt med 7. rammeprogrammet er at dette direktoratet både har ansvar for å finansiere forskning på temaet samfunnsvitenskap og humaniora og følge opp satsingene i forhold til forskning og samfunn, Science in society. (se faktaboks)

Enhet L.4 Scientific Cultures and Gender Issues skal jobbe med kommunikasjon mellom vitenskap og samfunn. I tillegg til å ha ansvar for kjønnsforskning og kvinner i forskning, skal enheten blant annet arbeide med å stimulere interesse for forskning hos ungdom, styrke den vitenskapelige basisen i utdanningssystemet på alle nivå, samt bedre kontakten mellom forskere, politikere, media og folk flest.

Skepsis

Omorganiseringen av den tidligere enheten for kvinner og forskning har møtt skepsis fra flere, blant annet fra forskere som møttes på nettverksmøte i regi av European Platform of Women Scientists i oktober. Kritikere her fryktet at arbeidet med kvinner i forskning kan bli skadelidende i en enhet med et utvidet mandat, der promotering av kvinner i forskning bare er én av flere oppgaver.

Johannes Klumpers sier han forstår innvendingene mot omorganiseringen, men mener også at det finnes muligheter i den nye strukturen. I og med at enheten skal arbeide mer generelt med forskning i samfunnet, får den også bedre muligheter til å integrere fokuset på kvinner i forskning i andre aktiviteter, for eksempel når det arrangeres forskningsdager, eller i samarbeid med museer og andre institusjoner. Han legger også vekt på at omorganiseringen er standard prosedyre og har omfattet hele generaldirektoratet.

- Generaldirektoratet for forskning blir alltid endret i forbindelse med lanseringen av et nytt rammeprogram for forskning. Årsaken er at direktoratet skal ha en struktur som er tilpasset det nye programmet, forklarer han.

Forskning og aktivitet

I følge Johannes Klumpers har det også vært diskutert tidligere hvorvidt disse to områdene, arbeidet med kvinner i forskning og kjønnsforskning, skulle slås sammen.

- Forskningstemaene samfunnsvitenskap og humaniora har vært en del av rammeprogrammet i mange år. Science in society-satsingen er derimot ganske ny. Den ble opprettet med forrige rammeprogram i 2001, forklarer Klumpers.

- Den gangen var vi svært usikre på hvorvidt disse to burde lenkes sammen. Men vi bestemte til slutt å ikke gjøre det, ettersom den ene var forskningsrelatert, mens den andre, Science in society, skulle ha sitt fokus på aktivitet og tiltak.

Ulemper

At disse to var lokalisert i ulike direktorat betydde i praksis at den tidligere enheten for Kvinner og forskning kun skulle arbeide med handlingsrettede spørsmål, hvordan øke andelen kvinner i EU-forskningen, og i vitenskapelige råd og beslutningsorgan, mens en annen enheten initierte og fulgte kjønnsforskning i EU. Klumpers forteller at de i den tidligere enheten for kvinner i forskning opplevde flere ulemper ved denne organiseringen.

- Dette er jo to ulike felt. Men jeg vet at det er mange som har syntes at det har vært svært forvirrende å finne ut hvor de skulle henvende seg om kvinner i forskning og kjønnsforskning i den tidligere strukturen. I tillegg hadde vi i den tidligere enheten ofte behov for kjønnsforskning i vårt arbeid, og da var det et problem at vi ikke berørte forskning, avslutter Klumpers.