Utlyser der kvinnene er

– Vi har ikke problemet med den lekkende rørledningen på Karolinska Institutet, forteller rektor Harriet Wallberg-Henriksson.

Begrepet hun viser til, lekkende rørledning (eller leaking pipeline) brukes ofte for å beskrive hvordan kvinner faller fra i hvert ledd mot toppstillingene i akademia. Men slik er det ikke ved Karolinska. Wallberg-Henriksson viser fram en graf over kvinner og menns karriererveier ved instituttet. Det er først i det aller siste leddet at kvinneandelen stuper.

– Kvinnene blir ikke professorer, slår rektoren fast. Det er dette hun nå vil gjøre noe med.

Instituttet har hatt en god andel kvinnelige forskere i over 30 år, og likestilling har stått på agendaen nesten like lenge. Likevel er kun 17 prosent av professorene på Karolinska kvinner. Det er en lavere enn andelen i 2004, da 21 prosent av professorene var kvinner, og langt fra målet som var satt om å ha en kvinneandel på 27 prosent ved inngangen til 2005.

Nye stillinger

Karolinska Institutet er ett av Europas største medisinske universitet. Det er også Sveriges største sentrum for utdannelse innen medisin og medisinsk forskning. Instituttet har i flere år hatt tiltak som egne stipend rettet mot kvinnelige forskere, og økonomisk støtte på 200.000 svenske kroner, til fagmiljøer som ansetter kvinnelige professorer.

Problemet er ifølge Tina Dalianis fra Strategigruppa for likestilling ved instituttet, at dette ikke har gitt den rette uttellingen. Det er gruppa Dalianis er medlem av som har foreslått at Karolinska skal forsøke et nytt virkemiddel for å øke andelen kvinnelige professorer.

Instituttet skal rett og slett opprette stillinger på fagområder der de vet at det finnes sterke kvinnelige kandidater til stillingene. Dette er et virkemiddel de håper vil bidra til at instituttet når sitt mål om 30 prosent kvinnelige professorer i 2008.

Finn kvinnene

– Lederne ved fakultetene er blitt bedt om å identifisere felt der vi har sterke kvinnelige forskere. På disse områdene har vi tenkt å utlyse nye stillinger, forteller Dalianis.

Nærmere bestemt dreier det seg om 20 stillinger som skal utlyses på slike fagområder med godt kvalifiserte kvinnelige forskere i løpet av en av fem-årsperiode. De første fem stillingene utlyses allerede i år. Stillingene utlyses som lektorstillinger, men søkere som er kvalifiserte til professorat kan bli ansatt i professorstillinger direkte.

Både Wallberg-Henriksson og Dalianis understreker at både menn og kvinner kan søke på stillingene. Wallberg-Henriksson legger samtidig til:

– Jeg regner jo med at det vil bli ansatt en god andel kvinner ettersom vi har valgt ut områdene der vi utlyser med tanke på nettopp dette.

Dalianis viser også til at det er en svært vanlig praksis ved ansettelser i akademia at man velger hvor man ønsker å opprette stillinger ut i fra strategiske valg, eller med tanke på et bestemt fagmiljø.

Aktuelt i Oslo?

Ved universitetet i Oslo er de i gang med å utarbeide ny handlingsplan for likestilling. Viserektor Inga Bostad er ikke helt avvisende til virkemiddelet de har tatt i bruk ved Karolinska Institutet for å øke andelen kvinnelige professorer.

– Det kan godt hende at dette kunne være et aktuelt tiltak, sier Bostad.

Hun forteller at det finnes institutt ved universitetet som utlyser stillinger på områder der de har en spesielt kvalifisert kvinnelig kandidat.

– Men det gjøres ikke i samme omfang som ved Karolinska. Når man lyser ut så mange stillinger blir det en mer prinsipiell bruk av virkemiddelet.

Og det kan også være en idé i Oslo:

– Jeg er åpen for dette. Forskning viser at stillinger svært ofte utlyses der kvinnene ikke er. Så noe må gjøres med dette.