En ny rapport om levekår sammenlikner innvandrerkvinner og døtrene deres. – Døtrene er født og oppvokst i Norge, og lykkes bedre enn mødrene som innvandret senere i livet. Det viser at integreringen fungerer, sier en av forskerne bak undersøkelsen.

– Dette går imot fridomen til å velje forskingstema som ikkje er diktert av styresmaktene. Det går mot fridomen til å lære, seier mangfaldsorganisasjon.

Kjønn og mangfold er en viktig del av Indikatorrapporten 2020, som lanseres i dag. Hva vet vi nå om kjønnsbalansen blant professorer, i internasjonal rekruttering og i næringslivet?

Jakta på internasjonale toppforskarar gjer ikkje nødvendigvis akademia meir mangfaldig. Det blir ikkje mangfald med ein masse vitskapleg tilsette frå kjende universitet i USA, meiner Mariel Aguilar-Støen.

– Inntrykket mitt er at mange stipendiatar og postdoktorar blir brukte som arbeidshestar på forskingsprosjekt, seier tidlegare tillitsvald for Forskerforbundet ved NTNU.

Når universiteter og høgskoler jobber med etnisk mangfold, er det gjerne gjennom internasjonalisering. – I Norge er vi på ingen måte ferdig med å diskutere hva mangfold betyr, sier Beret Bråten.

Direktør ved NUPI Ulf Sverdrup ønsker seg også forskertalenter blant studenter med innvandrerbakgrunn. Han tar til orde for et nytt mangfoldsprogram.

Utenlandske kvinner har strømmet til midlertidige forskerstillinger i nordiske land. Uten dem kunne det vært langt færre kvinnelige postdoktorer i Norge og Sverige. Om de blir, gjenstår å se.

Forskere i skvis etter koronapandemien, internasjonalisering og en ny filmserie om handlingsplaner for likestilling var blant fjorårets toppsaker på Kifinfo.

Selv om det kommer flere kvinnelige forskere fra utlandet enn før, er det ofte vanskeligere for kvinner å flytte med seg familien til Norge, mener forsker Ingvild Reymert.

– Vi hadde ikke trodd at internasjonal rekruttering påvirker kjønnsbalansen i akademia i favør av flere kvinner i toppstillinger, men der tok vi feil, forteller forsker Kaja Wendt.

Internasjonalisering i akademia blir ofte omtalt som et nødvendig konkurransefortrinn for å øke kvalitet og eksellense i forskning. Mulige negative konsekvenser snakkes det sjeldnere om. Stipendiat Julie Katrine Flikke ser på akkurat dette.

God ledelse i Norge er ikke nødvendigvis god ledelse i utlandet. Eller for internasjonale ansatte, mener Annelise Ly, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole.

Internasjonale forskarar har dårlegare løns- og arbeidsvilkår. Samstundes må dei administrativt tilsette støtte fleire forskarar med søknader og prosjekt og setje seg inn i andre lands byråkrati. Det kjem fram i ei ny avhandling om kvardagen på det internasjonale universitetet.