Kunnskapsdepartementet kårer ved årsskiftet den institusjonen som har de beste tiltakene for å bedre kjønnsbalansen i akademia. Premien er på to millioner kroner - og din institusjon oppfordres til å delta.

- Kvinner forsvinner fra realfagene, både i studietiden og etter oppnådd grad. Men hvorfor gjør de det? Det skal et nytt forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo forsøke å svare på.

Prorektor Gerd Bjørhovde ved Universitetet i Tromsø tar over stafettpinnen som ny leder av Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning etter Kari Melby.

Et nytt forskningspolitisk nettverk er på trappene i Norden. Initiativtakerne håper nettverket kan bidra til å fremme kjønnsperspektiver i forskning på nasjonalt, nordisk og europeisk nivå.

Et nytt prosjekt, forankret i ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og med kunnskap fra kjønnsforskning, skal få kvinnelige talenter opp og fram. 

Personer med innvandringsbakgrunn er mer motiverte til å forske og ta doktorgrad enn personer uten innvandringsbakgrunn. Likevel er det ingen fordel å være innvandrer i akademia, viser ny rapport. 

Mangfoldsrapporten er endelig lansert. Kunnskapsdepartementet er godt fornøyd med resultatet.

Det er ikke mangel på gode argumenter for kjønnsbalanse og mangfold i helsefagene - det er mangel på menn.

Om et drøyt år skal alle svenske universiteter og høgskoler ha en plan for integrering av likestilling i hele sitt arbeid. Genussekretariatet ved Göteborgs universitet har fått jobben med å støtte arbeidet med et av de største likestillingsprosjektene i svensk akademia noensinne.

Grunnlaget for kjønnsbalanse på toppen i akademia er allerede lagt, skal vi tro førsteamanuensis i finans. Farlig å lene seg tilbake og vente på at kjønnsbalanse skal komme av seg selv, mener kritikerne.

Studentforeningen ved Uppsala universitet har gått pensum etter i sømmene for å sikre kjønnsbalanse og mangfold i litteraturen.

Komité for integreringstiltak - Kvinner i forskning ber Kunnskapsdepartementet vurdere økonomisk premiering av institusjoner som ansetter kvinner i førsteamanuensisstilling eller i professorat. Følger departementet dette rådet, vil Norge bli det første landet med en slik modell.

Kvinnene i akademia er blitt flere, men de er fremdeles i mindretall, og målet om at halvparten av det faste vitenskapelige personalet skal være kvinner, er ikke nådd. Om endringstakten i UoH-sektoren fortsetter i samme tempo som på 1990- og 2000-tallet, kan det ta 25 til 30 år før halvparten av de fast ansatte er kvinner.

Kunnskapsminister Øystein Djupedal vektlegger bruk av forskjellsbehandling for å få flere kvinner til topps i akademia, og ser til EU etter virkemidler. Men han får kritikk for budsjettet fra opposisjonen.