Hvor går pengene?

Interessen rundt ’gender budgeting’ eller likestillingsvurdering av budsjetter har økt både i Norge og internasjonalt de siste årene. Kort sagt dreier det seg om å vurdere fordelingen av offentlige ressurser i et kjønnsperspektiv, både på inntektssiden og utgiftssiden. Slik blir likestillingsvurdering av budsjetter et viktig verktøy for å motvirke uønskede skjeve fordelinger av ressurser i samfunnet, og innenfor enkelte virksomheter.

Integrering

Seniorrådgiver Anne Havnør i Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) er en av dem som har jobbet lenge på dette feltet i Norge. Hun har også vært med på å utarbeide ”Veileder til likestillingsvurdering og omtale i departementenes budsjettproposisjoner”, en veiledning laget for å hjelpe departementene med å organisere og gjennomføre likestillingsvurderinger i sitt budsjettarbeid. Men veiledningen gir en grundig innføring i hvordan man kan gripe dette an også for andre interesserte.

- Det er viktig å se at dette ikke handler om å lage egne budsjetter for kvinnerettede tiltak. Målrettede kvinnetiltak er viktige, men langt fra tilstrekkelig, sier Havnør. - Veilederen gir anvisninger for synlig og målbar integrering av kjønns- og likestillingsperspektiver i det ordinære budsjettarbeidet, og på budsjettområder som har andre uttalte formål enn likestilling.

Hun forteller at alle departementene i dag skal gjennomføre likestillingsvurderinger av egne fagbudsjett.

- Dette er viktig for å påse at offentlige ressurser fordeles i tråd med politiske målsettinger.

I akademia

Likestillingsvurdering av budsjetter kan bli et viktig likestillingspolitisk virkemiddel på nasjonalt plan, men det kan også være nyttig for mindre virksomheter, mener Havnør. Hun ser mange fordeler ved å bruke dette som et verktøy også i akademia.

- Det vil hjelpe ledelsen ved de enkelte institusjonene i å vurdere hvorvidt de økonomiske prioriteringene følger de strategiske prioriteringene, for eksempel målene om økt kjønnsbalanse i forskning og undervisning. Det vil også være enklere for den enkelte ledelse og avdekke skjeve fordelinger av ressurser ved institusjonene.

Noen prinsipper

Så hvordan foretar man en likestillingsvurdering av budsjettarbeidet i praksis? Havnør har satt opp noen sentrale prinsipper for dette. Hun understreker at arbeidet må ansvarsforankres og prioriteres av ledelsen ved virksomheten, og at det må settes av nødvendige ressurser til å gjøre arbeidet.

- Jobben består i en planmessig og metodisk gjennomgang av institusjonens budsjettområder med et kjønns- og likestillingsperspektiv. Underliggende avdelinger og myndighetsnivåer følges opp gjennom klare føringer i tildelingsbrev og annen styringsdialog. Eventuelle funn må følges opp, for å rette opp uønskede skjevheter i den kjønnsmessige fordelingsprofilen, forteller Havnør.

Hun understreker også nødvendigheten av å jobbe tverrfaglig med likestillingsvurderingen i virksomheten, budsjettansvarlige, fagmedarbeidere og likestillingsekspertise må trekkes inn i arbeidet.

Må prioriteres

Arbeidet er altså ikke gjort i en fei. Å legge om rutinene i budsjettarbeidet er krevende, og kan være arbeidsomt i travle institusjoner. Derfor krever det prioritering fra ledelsen, og det krever ekstra ressurser.

På den andre siden kan det hende at en likestillingsvurdering av budsjettet kan by på overraskelser og nye innfallsvinkler i arbeidet. Og ikke minst, kanskje kan det være et viktig bidrag på veien for å gjøre universitet og høgskoler i Norge mer likestilte.

Anne Havnør har i alle fall tro på at prosessen vil være viktig og lærerik for de som tar utfordringen:

- Likestillingsvurdering av budsjetter handler om å skaffe seg et faktabasert og godt beslutningsgrunnlag. Og det handler om å sikre at penger benyttes i tråd med faglige mål og politiske prioriteringer for virksomheten. For akademias vedkommende kan det gi bedre utnyttelse av den kompetansepoolen som høyt utdannede norske kvinner utgjør, i tillegg til større bredde og kvalitative forbedringer i forskningens innhold, sier hun.