Førsteamanuensis Berit Rostad ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, er tildelt NTNUs likestillingspris for 2010.

− Innenfor våre forskningsprogram skal kjønnsperspektivet være sentralt. Det står i vår strategi. Men i praksis er det kanskje ikke på plass ennå, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén. Nå ser han til EUs forskningsprogram for å få ideer til dette arbeidet.

Den europeiske organisasjonen for kvinnelige forskere, EPWS, har stengt sitt kontor i Brüssel. Oppstartsmidlene fra EU er brukt opp og aktiviteten er på et minimumsnivå. Trengs ikke grasrota lenger i likestillingsarbeidet?

Under EUs 7. rammeprogram er det utviklet verktøy for å fremme kjønnsperspektiver i forskningen. Men kravet om at forskerne skal bruke disse er fjernet. Er det godt nok? Luisa Prista i EU-kommisjonen håper begge deler kan være på plass i neste rammeprogram.

Luisa Prista i EU-kommisjonen vil ikke ”fikse” på kvinnelige forskere. Det er  institusjonene og forskningen som må endres, mener hun. Hennes mål er at medlemslandene skal bli forpliktet til å bry seg om likestilling i forskning.

Likestillings- og diskrimineringsombudets rapporteringskrav er for detaljerte. Det mener de fem institusjonene som ifølge LDO har brutt likestillingslovens rapporteringsplikt. 

Fem forskningsinstitusjoner bryter likestillingslovens redegjørelsesplikt. Det fastslår Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Kif-komiteen gjør en kjempeviktig jobb. Det blir spennende å sitte i den, sier seniorforsker Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning. Hun er et av medlemmene i den nye Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif).

Ved mange høgskoler ligger likestillingsarbeidet brakk. Men det finnes også dem som vil satse i år. Høgskolen i Bergen går gjerne foran som et godt eksempel.

— Vi ønsker å vise hvordan ledere i forskningssektoren kan integrere likestilling i arbeidet sitt på en god måte, sier Linda Rustad. Hun har vært redaktør for den nye håndboka Talenter på spill – eksempler på god forskningsledelse.

Kvinner i akademia publiserer 21 prosent mindre enn sine mannlige kolleger, og dette tallet har vært stabilt i nesten 20 år. En ny masteroppgave tar en kikk bak tallene.

Kvinnene overtar universitetene, skriver avisene. Men vil kvinnedominans på studentnivå nødvendigvis føre til kvinnedominerte fag?

NOKUT har hatt dem på nakken. Det samme har Norges forskningsråd. Leder du en forskningsinstitusjon, har du kanskje hatt dem på besøk. Det går mot slutten på andre periode for komiteen som skal fremme likestilling i forskning. Hva har de oppnådd?

I løpet av bare noen år gikk de fra null til fire kvinner i faste vitenskapelige stillinger. Tre av disse er i dag professorer. – Vi hadde behov for å styrke instituttet og så mulighetene i tiltakene som kom fra sentralt hold, forteller Jan-Eirik Angell Killie ved Norges fiskerihøgskole.