Bryter likestillingsloven

LDO har kontrollert fem forskningsinstitusjoner, og funnet at samtlige bryter likestillingslovens redegjørelsesplikt. Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo er to av institusjonene som nå får en kraftig ripe i lakken. I et brev til hvert av universitetene skriver Ombudet: ”Etter en konkret vurdering har Likestillings- og diskrimineringsombudet kommet til at redegjørelsen (fra UiO og UiA red.anm.) ikke oppfyller lovens krav”

Det er første gang LDO gjennomfører en slik kontroll, og av de fem institusjonene som ble gransket får altså alle stryk.

De tre andre institusjonene som har brutt redegjørelsesplikten er Høgskolen i Bodø, International Research Institute of Stavanger (IRIS), og Trondheims-baserte SINTEF.

– Alvorlig, sier LDO-rådgiver Taran Knudstad, som har jobbet med saken.

Knusende dom

Redegjørelsesplikten er formulert i loven som den plikt en arbeidsgiver har til å føre statistikk, og rapportere om likestillingsarbeidet ved forskningsinstitusjonen. Ifølge Knudstad er redegjørelsesplikten avgjørende, fordi rapporten igjen danner grunnlag for evaluering av selve likestillingsarbeidet.

– Man må ha oversikt over likestillingstilstanden for å kunne sette i gang treffsikre tiltak, sier hun.

Arbeidet skal rapporteres i universitetenes årsrapport, og i private forskningsinstitusjoners budsjett.

Redegjørelsesplikten er ifølge LDO todelt. For det første skal alle virksomheter redegjøre for tilstanden når det gjelder likestilling blant de ansatte. Her holder det ikke med noen generell oppsummering. Likestillingssituasjonen skal dokumenteres med bearbeidet, statistisk materiale, og vise endring over tid. Dette er et krav ingen av de fem institusjonene har oppfylt. Mange av institusjonene sitter ifølge Knudstad på det nødvendige datagrunnlaget, men har verken bearbeidet eller publisert det slik de skal.

For det andre skal institusjonene redegjøre for iverksatte og planlagte tiltak for å fremme likestilling mellom kjønnene. Også her er det avdekket mangler hos de fem institusjonene. Verst er det kanskje hos IRIS og Høgskolen i Bodø, som ikke har rapportert om at de skal gjennomføre likestillingstiltak i det hele tatt.

– Der er veldig vanskelig å lese noe særlig ut av den informasjon vi har fått, sier Knudstad i LDO. Hun mener forskningsinstitusjonene har hatt for liten kunnskap om pliktene i likestillingsloven, og understreker at rapporteringsplikten er viktig.

– Om institusjonene ikke har gode oversikter over tilstanden per i dag, så er det vanskelig å måle om et iverksatt likestillingstiltak har effekt eller ikke, og hvorfor det eventuelt ikke har effekt, sier hun til Ressursbanken.

Flere kontroller framover

– Det er selvfølgelig mulig at disse institusjonene har et godt likestillingsarbeid, selv om de ikke rapporterer på det. Samtidig er det vanskelig å vite om de har de tiltakene som skal til for å oppnå resultater, om de ikke rapporterer.

LDO-rådgiveren forteller at det er første gang Ombudet har gjort en slik kontroll av forskningsinstitusjonenes rapporteringsplikt, men sier institusjonene nå kan vente seg flere kontroller framover.

– Vil det bli aktuelt med bøter?

– Nei, det er ikke aktuelt nå. Men vi kommer til å kjøre en kontroll av de samme fem institusjonene på deres rapportering for 2010, altså til neste år, sier Knudstad, som sier hun forventer forbedringer ved neste korsvei.

– I tillegg vil vi i år sjekke fem eller seks nye i sektoren, sier hun.

Knudstad og LDO mener det er spesielt viktig at institusjonene fører bedre statistikk over kjønnsbalansen ved det enkelte forskningsinstitutt. I 2009-rapporteringen har de fleste institusjonene generelt lagt vekt på at de har bra kjønnsfordeling på ledernivå, men ingen rapporterte om kjønnsbalansen innenfor det enkelte institutt. Det mener Knudstad er en viktig mangel.

– Vi vet at vi i Norge har et veldig skjevt arbeidsmarked. Det er symptomatisk for hva slags utdanning kvinner og menn tar. Derfor er det nødvendig å føre statistikk over kjønnsbalansen ved det enkelte institutt, slik at vi kan se hvor vi har utfordringer, sier Knudstad.

– Institusjonene legger vekt på at de skårer høyt på likestilling, med nesten like mange kvinner som menn ansatt. Men så er kanskje realiteten at disse er helt ulikt fordelt mellom instituttene.

– Dette er viktig å avklare, mener Knudstad, som blant annet vektlegger at mannsdominerte forskningsfelt ofte har mer tilgang til ressurser, enn de kvinnedominerte.

– Om vi skal klare å avdekke hvor pengene går, og hvor kvinner og menn er, så trenger vi informasjon. Det får vi ikke av de rapporteringene som er gjort.
Hun sier det også har vært vanskelig for LDO å skaffe seg oversikt over om de tiltakene institusjonene skriver om i sine handlingsplaner, faktisk har blitt iverksatt eller ikke, og eventuelle tidsperspektiv for når tiltakene skal ha hatt effekt.

Kritikk mot UiA

Også på andre områder er dommen over de fem institusjonene knusende. Til Universitetet i Agder, skriver Ombudet: "Det påvises relativt store utfordringer med hensyn til kjønnsbalanse på alle nivåer og innenfor de fleste stillingskategorier ved UiA. Samtidig mangler det en fremstilling av effekten av iverksatte tiltak. Det mangler også en klar tidsramme og målsetting i oversikter over planlagte tiltak, samt en systematisk oversikt over alle planlagte og iverksatte tiltak både sentralt og fordelt på fakultet/institutt/avdeling."