Bør kjønn bli viktigere i EU-forskningen?

− Kjønnsperspektiver må integreres i våre forskningsprogrammer. Jeg vil garantere at dette blir fulgt opp fra vår side, uttalte Máire Geoghegan-Quinn, EUs nye kommissær for forskning, innovasjon og vitenskap i en tale til EU-parlamentet i januar i år. I tillegg til å sette fokus på kjønnsperspektiver i forskning, framhevet hun også viktigheten av å fortsette arbeidet med å skape kjønnsbalanse i forskning.

Krever flere verktøy

Luisa Prista leder enheten med ansvar for kjønns- og likestillingsspørsmål i EUs Generaldirektorat for forskning. Hun mener at forskningen i større grad bør inkludere et kjønnsperspektiv, for å oppnå høyere kvalitet.

− Dersom vi kan inkorporere kjønnsdimensjonen i all kunnskapen som produseres og bruke den – da når vi målet vårt. Dette er den eneste måten å sikre at forskningen som produseres er fremragende, sier Prista.

Hun håper at neste rammeprogram vil inneholde både et måle- og rapporteringsinstrument og et verktøy for opplæring og bevisstgjøring av forskerne i hvordan kjønnsperspektivet kan integreres.

− Kjønnsperspektiver i forskningen er sentrale spørsmål å vurdere og komme med anbefalinger om i evalueringen, sier Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd. Han sitter i ekspertgruppen for midtveisevalueringen av 7. rammeprogram. Denne evalueringen vil også legge føringer for det neste rammeprogrammet

− Bør verktøy for å sikre kjønnsperspektivet i forskningsprosjektene være med i nytt rammeprogram, slik Luisa Prista anbefaler?

− Jeg kan ikke si noe om resultatet av evalueringen nå, dette er en prosess som skal være ferdig i oktober, men min egen gjetning er at vi må ha noen verktøy for å få dette tydelig nok på agendaen.

Falt ut av rammeprogrammet

EUs 6. rammeprogram hadde et verktøy for å etterspørre informasjon om kjønnsbalansen i prosjektet og kjønnsperspektivet i forskningen. På de største prosjektene måtte forskerne utarbeide en egen handlingsplan for dette, kalt Gender Action Plan (GAP). En evaluering av kjønnsperspektivet og likestilling i EUs 6. rammeprogram konkluderte med at handlingsplanen bidro til å bevisstgjøre forskerne på likestilling og kjønnsperspektiver i prosjektene deres. Den peker også på at dette kan ha bidratt til en økning i kvinners deltakelse i rammeprogrammet.

Men evalueringen konkluderte også med at forskerne involvert i prosjektene generelt hadde en svak forståelse av hvordan kjønnsperspektivet kunne integreres i forskningens innhold. I praksis ble dette derfor ofte redusert til et spørsmål om hvor mange kvinnelige deltakere prosjektet hadde. Handlingsplanen (GAP) ble fjernet i overgangen til 7. rammeprogram.

− Kanskje ble handlingsplanene innført for tidlig. Flere fra forskningsmiljøene etterspurte betydningen av disse, og de savnet verktøy for å nyttiggjøre seg den. De tenkte ikke på muligheten til å få hjelp av eksperter på kjønn og likestilling til å integrere dette i prosjektet. Vi innså dermed at det ikke var nok kunnskap og bevissthet rundt dette temaet. Derfor har vi nå i 7. rammeprogram utviklet et opplæringsprogram for å integrere kjønnsperspektiver. Dette bør hjelpe til å klargjøre forventningene, forteller Pristas kollega Marina Marchetti.

Opplæringsprogrammet, som går under navnet Gender Toolkit and Training, har vært tilbudt til forskningsmiljøer som enten allerede har finansiering fra 7. rammeprogram, eller som forbereder søknader til programmet. Og tilbudet har vist seg å være svært populært og vellykket.

Viktig i midtveisevalueringen

Nå vil Pristas enhet jobbe for at dette videreføres i et neste rammeprogram, samtidig som at de obligatoriske handlingsplanene for likestilling og kjønnsperspektiver i forskningen (GAP) gjeninnføres i en eller annen form. Slik vil forskerne både få krav om å integrere dimensjonene i sine forskningsprosjekter, og verktøy som kan fortelle dem hvorfor dette er viktig – og hvordan det kan gjøres.

−  Midtveisevalueringen av 7. rammeprogram som nå er i gang blir en viktig anledning for oss til å vise at situasjonen har blitt verre på grunn av mangelen på et verktøy for integrering av kjønnsperspektivet. De obligatoriske handlingsplanene fungerte ikke perfekt, men de tvang forskerne til å vurdere kjønnsdimensjon i prosjektene sine. Som verktøy skulle kravene ha vært forbedret, bedre anvendt og bedre forklart, men de burde vært en del av 7. rammeprogram også. På den måten hadde vi nå kunne gjort en bedre vurdering av hvordan kjønnsdimensjonen i 7. rammeprogram har vært, sier Marchetti.

Arvid Hallén vil jobbe for at kjønnsperspektivet blir inkludert i evalueringen.

− Vi vil ta utgangspunkt i evalueringen av kjønnsperspektivet i 6. rammeprogram og vi vil legge vekt på to ting: Det ene er hvordan kjønnsbalansen i rammeprogrammet er, både blant forskere, koordinatorer i prosjektene, men også i evalueringspaneler, ekspertkomiteer og programkomiteer. Her vil vi delvis se på om det utvikles god nok statistikk, men også hva denne statistikken forteller, sier han.

− Det andre er å se på hvordan kjønnsperspektiver inkluderes i forskningen. Jeg vil foreslå at vi som ekspertpanel ber om en egen undersøkelse av dette spørsmålet, sier han og viser, som Prista, til handlingsplanene (GAP) som fantes under 6. rammeprogram.

− Evalueringen sier at disse har fungert godt, og at de har fungert som pådriver eller bevisstgjøringsfaktor. Men det har vært utfordringer knyttet til at dette ikke ble gjort til et evalueringskriterium i bedømmelsesprosessene og at det ikke var noe budsjett knyttet til det.

Ifølge Hallén vil evalueringskomiteen, gjennom å be om en egen undersøkelse, skape et best mulig kunnskapsgrunnlag for å gjøre en god vurdering av om slike handlingsplaner skal bli et krav. Med dette grunnlaget kan de eventuelt anbefale hvorvidt handlingsplanen, eller noe tilsvarende, skal gjøres obligatorisk i videre EU-programmer.

Han vil også bidra til at det skal gjøres en vurdering av det eksisterende tiltaket i rammeprogrammet: kursprogrammet for å utvikle kjønnsperspektivet i forskning.

− Så langt er bedømmelsen at dette er nyttig tiltak. Men vi må se hva som er mulig i forhold til hvor grundig og hvor omfattende denne vurderingen vil bli i evalueringsprosessen.

− Vi har dessuten også tre ansatte fra Forskningsrådet som skal delta på et slikt opplæringsseminar i Stockholm før sommeren. Da vil vi muligens få en idé om hva dette har å tilby i forhold til vårt eget arbeid i Norge, tilføyer Hallén.

Kan styrke søknaden

For etterspørselen etter kursprogrammet har vært stor i forskningsmiljøene ifølge de ansatte ved Pristas enhet.

− Kurslederne bruker argumentet om at det å inkludere kjønnsperspektivet i forskningssøknadene kan utgjøre den viktige forskjellen, det som avgjør om du vinner eller ikke vinner i søknadsevalueringen. Vi mottar mange søknader med høy kvalitet, og det er bare noen få av dem som kan få finansiering fordi konkurransen er så sterk. Kjønnsperspektivet kan være et aspekt som gjør søknaden bedre, forklarer Marchetti.

I tillegg til arbeidet med å integrere kjønnsperspektivet i forskningens innhold i Pristas enhet, jobber de også fortsatt mye med å sikre kjønnsbalanse på alle nivåer av forskningsprosessen. Og de mener dette arbeidet henger sammen. De har blant annet eksempler på at flere kvinner i programkomiteen fører til inkludering av kjønnsperspektivet i arbeidsplanene som ligger til grunn for utlysningene i rammeprogrammet.

− Transport er et mannsdominert forskningsområde, men vi gjorde noen få endringer i arbeidsprogrammets innhold, slik at noen få av emnene hintet til relevansen av kjønnsforskjeller, forteller Maria Cristina Marolda, også ansatt i EU-kommisjonen.

− Dette førte igjen til en stor økning av kvinnelige forskere i programmet. Det betyr at dersom du har en enhet med beslutningsmyndighet som fremmer denne agendaen, så kan man oppnå en endring.