På oppløpssiden

– Vi har satt arbeidet for likestilling i forskning høyere på dagsorden i forskningssektoren. Komiteen er blitt synligere og har fått et bredere kontaktnettverk, oppsummerer Gerd Bjørhovde.

I 2007 ble hun utnevnt til å lede Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning Kif-komiteen). Da hadde komiteen allerede virket i 3 år under ledelse av professor Kari Melby ved NTNU. Å ta over stafettpinnen fra henne var en fornøyelse, forteller Bjørhovde.

– Den første komiteen tok tak i mange viktige saker, som vi har jobbet videre med. Noe av det mest sentrale har vært å peke på nødvendigheten av lederskap i likestillingsarbeidet. Én person eller én komité har ofte ansvaret for likestilling. Dette arbeidet må likevel drives fram av ledelsene på de ulike nivåene ved institusjonene.

Få andre til å jobbe

Bjørhovde mener å ha sett en positiv utvikling når det gjelder ledernes involvering i likestillingsarbeidet. Hun viser til at likestilling er blitt en del av ledernes ansvarsfelt ved en rekke institusjoner, og at mange nå jobber mer planmessig med dette. Hun mener også det er blitt pinligere for institusjonene å ha dårlige tall på dette området.

Og dette er viktig. For Kif-komiteen skal ikke drive likestillingsarbeidet i forskningssektoren. Den skal få andre til å gjøre det. 

– Målet med komiteen er å bidra til at andre aktører, som forskningsinstitusjonene, Norges forskningsråd, NOKUT og Kunnskapsdepartementet får på plass arbeidsmetoder som fremmer kjønnsbalanse, forteller Bjørhovde.

I arbeidet med det har komiteen reist land og strand rundt til universiteter, forskningsinstitutter og høgskoler. Den har svart på høringer, finansiert forskning og utredninger, innstilt til likestillingspris og hatt møter med de tunge organisasjonene i forsknings-Norge.

– Forskningssektoren er stor, så det er et omfattende mandat å skulle fremme likestilling i denne. Vi har taklet dette ved å ta en rekke initiativ, så håper vi at disse blir fulgt opp videre i sektoren.

Instituttsektoren på gli

Nytt med mandatet i 2007 var at Kif-komiteen skulle fremme likestillingsarbeid ved forskningsinstituttene. Dette har, ifølge komitélederen, vært en utfordrende prosess, blant annet fordi det har manglet kunnskap om kjønnsfordelingen i sektoren.

En rapport om kvinners karrieremuligheter ved forskningsinstituttene, og en konferanse om likestilling, er blant resultatene av komiteens arbeid. Konferansen ble arrangert i samarbeid med Norges forskningsråd og Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA).

Bjørhovde legger ikke skjul på at det har vært litt tungt å sette likestilling på dagsorden i sektoren, men nå mener hun ting er på gli.

– Vi hadde en spennende konferanse der vi så på status når det gjelder kjønn og likestilling ved instituttene, og diskuterte satsinger videre. Og dette har gitt resultater. Vi ser nå blant annet at Norges forskningsråd har begynt å løfte fram spørsmålet om kjønnsbalanse og likestilling i sin dialog med instituttsektoren.

Likestilling er kvalitet

Kif-komiteen har tatt mange praktiske initiativ, men de har også ønsket å bidra til debatt rundt forskningspolitiske spørsmål. I fjor vår var den initiativtaker til konferansen Kvalitet 2009 der blant annet Kunnskapsdepartementet og NordForsk var med som arrangører. Den røde tråden på konferansen var forholdet mellom kvalitet og likestilling.

Bjørhovde mener konferansen utfordret noen forestillinger som er til hinder for likestillingsarbeidet i akademia.

– Kvalitetsbegrepet sitter tungt i veggene i akademia, og ofte blir det framstilt som likestilling står i motsetning til dette. Men hvordan avgjør vi egentlig hva som er god kvalitet? Har en institusjon god kvalitet i forskningen om ikke alle talenter har like muligheter til å bli rekruttert, spør Bjørhovde.

Hun mener institusjonene må se at likestilling ligger som en forutsetning for utvikling av kvalitet i forskningen.

Frustrasjoner

Det har vært artig å lede Kif-komiteen, forteller Bjørhovde. Men noen ganger har det også vært frustrerende. Hun trekker særlig fram spørsmålet om øremerking av vitenskapelige stillinger til kvinner, som var oppe på dagsorden igjen i 2008.

– Vi jobbet mye med dette spørsmålet og ga Kunnskapsdepartementet råd om hvordan øremerking kunne tas i bruk i Norge uten at dette ville stride med EUs regelverk på området. Dessverre valgte departementet å droppe denne saken etter konsultasjon med ESA (EFTAs overvåkingsorgan red.anm.), sier Bjørhovde.

Hun er glad for at regjeringen nå setter i gang en insentivmodell der institusjonene skal få belønning for antall kvinner de ansetter i høyere vitenskapelige stillinger. Men hun legger til at komiteen har hatt større ambisjoner enn dette.

– Insentivordningen er rettet mot fagområdene matematikk, naturvitenskap og teknologi. Det er fint, men ikke nok. Det er en rekke andre fag der vi også ser at kvinner er sterkt underrepresentert i toppstillingene, som for eksempel filosofi, historie, medisin og helsefag.

Bjørhovde forteller at komiteen har kommet med ulike innspill til hvordan kvalifiseringsstipend kan brukes for å løfte andelen kvinner i toppstillinger. Dette har departementet uttalt seg positivt om, men foreløpig har ingenting skjedd.

– Jeg mener Kunnskapsdepartementet må være litt dristigere med tiltakene sine, sier hun.

Feil fokus?

Både denne og den forrige Kif-komiteen har hatt som hovedfokus å gjøre noe med den horisontale kjønnsubalansen i forskningssektoren, det vil si underrepresentasjonen av kvinner i vitenskapelige toppstillinger. Men er det rett prioritering? Ressursbanken har i løpet av høsten spurt en rekke forskere og forskningsbyråkrater om innspill til Kif-komiteens videre mandat (se faktaboks oppe til høyre).

Flere mener komiteen også bør jobbe med etnisk diskriminering og underrepresentasjonen av menn innenfor en del fag.

– Jeg mener dette er viktige spørsmål. Problemet er at vi allerede har et stort mandat, en videre utvidelse av dette vil gjøre det vanskeligere å jobbe målrettet.

– Når det gjelder etnisitet har vi foreløpig lite kunnskap om denne typen diskriminering i forskningssektoren. Jeg mener man bør ta tak i dette, men jeg tror det skal ligge til andre aktører enn oss. Det er ikke sikkert at det klokeste er å slå dette sammen med arbeidet for kjønnslikestilling.

Bjørhovde er mer åpen for å jobbe med problemstillinger i forhold til de kjønnsdelte fagene.

– Det er klart likestillingsarbeid også bør dreie seg om underrepresentasjonen av menn. Vi ser allerede at det uttrykkes bekymring i sektoren over den store kvinnedominansen blant studenter på for eksempel psykologi, og over at jenter har vært i flertall blant medisinerstudentene i en årrekke nå.

– Men da er det også viktig at de kvinnedominerte og de mannsdominerte fagene må verdsettes likt. Hvorfor er det for eksempel færre vitenskapelige stillinger innenfor kvinnedominerte fag som sykepleie, sammenlignet med for eksempel ingeniørfag? Her er fortsatt mange utfordringer å ta fatt i.  

En ny etappe

At dagens Kif-komité er på oppløpssida betyr ikke at løpet er over. Kunnskapsdepartementet er allerede i gang med å planlegge neste komité som vil ta over stafettpinnen. Og flere av dagens komitémedlemmer er klare for å fortsette videre. Bjørhovde kommenterer dette slik:

– Så å si hele komitéen er interessert i å fortsette. Det ser jeg som et uttrykk for at vi har arbeidet godt sammen, men at vi føler at mye fortsatt er ugjort.

– Vi må fortsette det vi har begynt på. Dette er et felt der man både må være tålmodig og utålmodig. Det nytter ikke å gi opp fordi ting tar tid. Jeg ser at det skjer endringer og det gir meg pågangsmot.

Så leder du en forskningsinstitusjon, er det ingen grunn til å slappe av i likestillingsarbeidet. En ny komité er på trappene, og er kanskje på vei mot deg?