Tar utfordringen
Ved mange høgskoler ligger likestillingsarbeidet brakk. Men det finnes også dem som vil satse i år. Høgskolen i Bergen går gjerne foran som et godt eksempel.
I januar dette året gikk førsteamanuensis Ingrid Guldvik ved Høgskolen i Lillehammer ut og kritiserte lederne i høgskolesektoren for å satse for lite på likestilling (Les: Utfordrer ledelsen ved høgskolene).
– Høgskolene ligger ti-femten år etter universitetene når det gjelder arbeid for likestilling, sa Guldvik til Ressursbanken.
Nå får hun støtte fra rektor Eli Bergsvik ved Høgskolen i Bergen. Hun forteller at hun kjenne godt igjen det bildet Ingrid Guldvik tegner av det manglende likestillingsarbeidet i sektoren.
– Vi har hatt egne planer for likestillingsarbeidet siden 1994, men utfordringen har helt klart vært å få satt planene ut i livet, forteller hun.
De siste årene har høgskolen likevel satset på likestilling. I året som kommer, vil de bruke om lag to millioner kroner på ulike likestillingstiltak.
Satser på forskningsledelse
– Hva har skjedd?
– Vi har lenge ønsket å gjøre mer på dette området. Men vår erfaring er at likestillingsarbeidet har blitt styrket etter at høgskolen fikk en egen seksjon for forskning. Etter dette har vi satset mer på forskningsledelse, og det har vært positivt for likestillingsarbeidet, sier Bergsvik.
– På hvilken måte?
– Vi har utarbeidet egne handlingsplaner for forskning, utvikling og nyskaping. Vi vektlegger her kompetansehevende tiltak for kvinner, som for eksempel frikjøp til professorkvalifisering for kvinner.
– Vi har også endret en del på arbeidsmåtene våre. Vi stimulerer til etablering av forskningsgrupper for at forskerne skal kunne støtte hverandre i utvikling av egen forskerkarriere. I tillegg har vi laget en plan for mer systematisk oppfølging av stipendiatene.
Stimulerer kvalifisering
– Dere har fag som tradisjonelt har svak forskertradisjon, som helse- og sosialfag. Hva har dere gjort for å styrke kvalifiseringen blant de ansatte der?
– I 2002 satte vi i gang et førstelektorprogram blant annet for helse- og sosialfagene. Det har vært svært vellykket. Mange kvinner har fått førstelektorkompetanse, og flere har tatt doktorgrad. Av disse er flere kvinner nå i gang med professorkvalifisering.
Høgskolen i Bergen er som mange andre høgskoler preget av tradisjonelle kjønnssegregerte yrkesvalg, både blant ansatte og studenter. Avdeling for ingeniørutdanning har klar overvekt av menn både blant ansatte og studenter, mens Avdeling for helse- og sosialfag har en like klar dominans av kvinner. Fortsatt er det likevel flest mannlige professorer også innen helse- og sosialfag.
– Vi har som mål å styrke det underrepresenterte kjønn på de ulike fagområdene. Når det gjelder ingeniørfagene, arbeider vi på to plan – både med rekruttering av jenter til studiet, og med stimulering for å få økt andel av kvinnelige professorer.
Langsiktig arbeid
– Ingrid Guldvik vektlegger at ledelsen må ta ansvar for likestillingsarbeidet. Hva kan du som rektor gjøre for at likestilling blir viktig i organisasjonen?
– Vi har arenaer der ledelsen kan ta opp saker som vi ønsker å nå ut til grunnplanet i organisasjonen med. Likestilling er tema på ledermøtene. Vi skal også ha likestilling som tema på ledersamling, der ledere fra alle nivåer er til stede. I tillegg må vi i ledelsen ha en grunnholdning om at likestillingsarbeidet skal være en integrert del av arbeidet. På dette området må man tenke langsiktig, det nytter ikke med skippertak.
Vi presenterer et utvalg ledere fra universitets- og høgskolesektoren i Norge som har lykkes med å endre kjønnsbalansen i sitt miljø.
Eli Bergsvik er rektor ved Høgskolen i Bergen.
Elis tips: Undersøk hva som hindrer kvinnene ved institusjonen i å satse på en forskerkarriere, se på hva slags rammevilkår de trenger og sett inn tiltak i forhold til dette.
HiB ønsker mer målrettede tiltak som kan styrke likestillingen ytterligere på følgende områder:
- Frikjøp til professorkvalifisering av kvinner ved HiB.
- Rekruttering av kvinnelige professor II / førsteamanuensis II som mentorer i ingeniørfag.
- Stimulere kvinner på bachelorgradstudiet til å ta master- og doktorgrad innen ingeniørfagene ved å opprette nettverk av mentorer og studenter.
- Frikjøp fra undervisninger for førsteamanuenser fra det underrepresenterte kjønn som har vist særlig kvalitet i sitt doktorgradsarbeid.
- Etablere mentornettverk for kvinner for videre forskningsutvikling.
- Rekruttering av kvinnelige studenter til ingeniørfag og mannlige studenter til helsefag- og førskolelærerutdanningen gjennom kurs for rådgivere på ungdomsskoletrinnet.
HiB prioriterer å bruke to millioner kroner for å stimulere til likestillingstiltak i 2010.
