Det eksisterer en uformell mannskultur som stenger kvinner ute fra faste stillinger ved Det teologiske fakultet i Oslo. Det hevder flere kvinner som har vært ansatt som stipendiater ved fakultetet. En ny rapport gir dem langt på vei rett.

I 1988 fant sosiolog Elisabeth L’orange Fürst at det ikke var likebehandling av kjønnene i akademia. Boken hun skrev skapte rabalder. 25 år seinere reflekterer hun over hvordan boken ble mottatt og hvilken virkning den har hatt.

– Universitetet i Tromsø kommer utvilsomt til å nå målet om 30 prosent kvinner i toppstillinger innen utgangen av 2013, hevder prorektor Curt Rice.

Kvinnene inntar nå den tidligere mannsbastionen Institutt for naturforvaltning, ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Instituttleder Ørjan Totland mener det er bra for arbeidsmiljøet.

– Endringene som foregår i norsk akademia nå, bør betraktes som et springbrett for økt likestilling snarere enn et hinder, mener organisasjonsforsker og professor Anna Wahl.

– Å spørre om seksuell trakassering er en del av aktivitetsplikten, påpeker Likestillings- og diskrimineringsombudet.

At mange unge med minoritetsbakgrunn gjør det skarpt i utdanningssystemet, betyr ikke automatisk at man har lykkes med integreringen på alle områder. – For noen har utdanningsdrivet også sine omkostninger, sier forsker.

Alle forskningsinstitusjoner som jobber med kjønnsbalanse og mangfold bør kjenne til Kif-komiteen.

Har instituttsektoren utfordringer knyttet til likestilling? Nei, mener Lars Holden fra Norsk Regnesentral. Jo, mener Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning.

Vage, skjønnsmessige vurderinger og stereotypier vi ikke engang er klar over at vi har, kan ha negativ påvirkning i ansettelsesprosesser. Den gode nyheten er at det finnes tiltak som motvirker effekten.

Nå skal NTNUs lederkandidater kunne dokumentere kompetanse på likestilling. Men hva slags kompetanse er det egentlig snakk om?

Det har de siste årene vært mye forvirring rundt hvordan universiteter og høyskoler skal rapportere om likestilling. Nå får de veiledning.

De er fulle av lovord over lederutviklingsprogrammet de har gått. – Samtidig mener flere at det er avleggs med egne utviklingsprogram for kvinner, sier Christelle Avias, som har skrevet masteroppgave om Female Future.

Stadig fleire universitet og høgskular har byrja å ta med til dømes etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering i likestillingsarbeidet. Men sjølv om likestillingsarbeidarane har fått meir å gjere, finst det ikkje naudsynleg meir pengar i potten.