Universiteter og høyskoler får rapporteringsveileder

I løpet av 2009 og 2010 ble flere universiteter, institutter og høyskoler tatt for å bryte aktivitets- og redegjøringsplikten (ARP) i likestillingsloven. Etter å ha kontrollert ti ulike institusjoner fastslo Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) at ingen av dem hadde oppfylt lovens krav til rapportering.

Nå har Kunnskapsdepartementet og Universitets- og høgskolerådet (UHR) bestemt seg for å ta affære. Etter en henvendelse fra departementet i desember 2010, nedsatte UHR et utvalg som fikk i oppgave å komme fram til en mal for hvordan rapporteringsplikten bør håndheves, slik at ARP blir et relevant og hensiktsmessig verktøy for å bedre likestillingen i institusjonene.

Har vært vanskelig

En av dem som har vært med på å utarbeide rapporten er Lars Petter Mathisrud fra Høgskolen i Lillehammer.

– Vi har forsøkt å definere en bruker for å konkretisere noe mer hva det skal redegjøres for i de enkelte likestillingsredegjørelsene. I tillegg har vi utarbeidet noen forslag til rapporteringsmaler, sier Mathisrud.

Han understreker at rapporten er ment som en veileder for å hjelpe institusjonene i deres rapporteringsarbeid, men at det er opp til institusjonen selv å bestemme hvordan de vil gå fram.

Hensikten med aktivitets- og redegjørelsesplikten er å bidra til systematisk og planmessig arbeid for å sikre likestilling, likeverd og like muligheter og hindre diskriminering med grunnlag i kjønn, etnisk bakgrunn, religion/livssyn og funksjonsnedsettelser. Likevel har forvirringen vært stor om hvordan arbeidet skal gjennomføres. Ressursbanken har fått opplyst fra LDO at hele 10 institusjoner ble tatt for å bryte likestillingslovens rapporteringsplikt i 2009 og 2010. Blant dem var store institusjoner som Universitetet i Oslo, Universitetet for miljø- og biovitenskap og Høgskolen i Vestfold.

– Vårt inntrykk er at kunnskapen om rapporteringsplikten ikke er det den skal være, uttalte Taran Knudstad, seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet til Ressursbanken i april.

Nå er hun fornøyd med at det kommer en veileder om hvordan rapporteringen bør gjøres.

– Det har vært liten kunnskap både om aktivitetsplikten, og om hvordan institusjonene skal rapportere om tilstand og det likestillingsarbeidet som gjøres. Vi håper denne nye standarden vil bidra positivt til at pliktene blir bedre kjent, og at virksomhetene ved hjelp av standarden kan bli flinkere til å rapportere i tråd med loven, sier Knudstad nå.

– Må behandles av styret

Lars Petter Mathisrud sier det har vært et mål for utvalget å gjøre rapporteringsplikten enklere og mer helhetlig for sektoren.

– Noe av utfordringen er at det er en ganske omfattende rapporteringsplikt, sier han.

– Det er vanskelig å se rapporteringsplikten som en helt standardisert sak, derfor er det slik at hver institusjon må vurdere rapporteringen ut fra egenart og utfordringer, sier Mathisrud.

– Kan du røpe noen av rådene dere kommer med?

– Vi har for eksempel skrevet at likestillingsredegjørelsen må sendes inn til departementet som en del av det årlige rapport- og planarbeidet. Vi har også lagt vekt på at likestillingsredegjørelsen skal behandles av styrene ved universitetene og høyskolene, og gitt noen råd om hvordan man kan hente ut datagrunnlaget på en enklere måte, sier han.

– Kan du si noe konkret om hva som må med i den årlige rapporteringen?

– Eksempelvis skal det rapporteres på lønnsstatistikk for ulike stillingsgrupper. Det skal også rapporteres på personalstatistikk, og for universitets- og høyskolesektoren vil jo dette med lønnsvilkår og rekruttering være viktig, sier utvalgslederen.

– Det heter at det skal rapporteres på institusjonsnivå og sektornivå. Dette har vi definert som fakultets-, institutt- og avdelingsnivå. I tillegg skal det redegjøres for planlagte, iverksatte og gjennomførte tiltak. Det er ikke bare på kjønnslikestilling, men også på etnisitet og funksjonsevne, understreker han.

Mye data finnes

I Universitets- og høgskolerådet er man fornøyd med å få den nye rapporten på bordet.

– Dette kan bli en ressurs, et dokument som gjør det enklere å rapportere for institusjonene, sier seniorrådgiver i UHR, Sigrid Tollefsen.

Hun mener mye av datamaterialet som institusjonene trenger for å rapportere, allerede ligger i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

– Institusjonene legger allerede inn mye data i DBH, som er relevant for kjønnsrapporteringen. Tanken vår er at man kan utnytte de data som allerede er tilgjengelige i DBH på en bedre måte, slik at ikke alle må lete etter de samme tallene, sier Tollefsen, som kan fortelle at DBH også har hatt en representant i arbeidsgruppen som har laget den nye rapporten.

– Målet må være at man skal kunne hente mest mulig ut av DBH, sier hun.

Hun understreker at rapporten først og fremst er produsert for å hjelpe institusjonene i deres rapporteringsarbeid, men at institusjonene selv bestemmer hvordan de vil gjøre dette.

Ressursbanken har fått tilgang på rapporten som vil bli offentliggjort på UHR sine hjemmesider i nær framtid. Rapporten er delt inn i fire deler. Den første delen tar for seg hva som kreves av likestillingsredegjørelsen, del to gir råd om hvordan aktivitets- og redegjøringsplikten kan integreres som en ordinær del av institusjonenes strategi- og planarbeid, del tre tar for seg lovgrunnlaget for rapporteringsplikten, mens den siste delen inneholder forslag til tabeller som institusjonene kan bruke i sine egne redegjørelser.

”Arbeidsgruppen ønsker å understreke behovet for å forenkle arbeidet med å utarbeide likestillingsredegjørelsene. Et sentralt punkt her er hvor data er tilgjengelig, og hvordan dette kan genereres på en så enkel og hensiktsmessig måte.” står det å lese i rapporten.

I tabellene som er foreslått er stillingskategoriene fordelt mellom kvinner og menn i prosent, både på administrative stillinger og forskerstilinger. Det er med andre ord lagt inn anbefaling om at universitetene og høyskolene framskaffer lønnsstatistikk for alle stillingsnivåer fordelt både på avdeling og institutt. Dette skal gjøre det enklere for styrene å finne ut hvor utfordringene er størst.

Rapporteres til departementet

Etter diskrimineringslovens bestemmelser skal det rapporteres i de årlige budsjetter/ årsberetninger om likestillingsarbeidet. Dette har skapt en del uenighet i sektoren om hvilket sted det er rett å rapportere til. LDO har tatt til orde for at alle institusjonene må rapportere om likestillingsarbeidet i sine årsrapporter, men i den nye veilederen legges det mer vekt på nøyaktighet i rapportene som sendes til departementet, ikke nødvendigvis i de eksterne årsrapportene. Utvalget mener likevel det er viktig at likestillingsredegjørelsen behandles som egne saker i den enkelte institusjons styre. Dette for å sikre oppmerksomhet om eventuelle likestillingsutfordringer ved den enkelte institusjon.

I del to av rapporten framkommer det at redegjørelsesplikten skal ses i sammenheng med institusjonenes øvrige rapportering:
”Arbeidsgruppen vil anbefale at likestillingsredegjørelsen inkluderes i institusjonenes årlige rapport- og plandokument til Kunnskapsdepartementet. Det foreslås at det gis en redegjørelse på de viktigste områdene i selve rapport- og plandokumentet, mens selve redegjørelsen legges som et vedlegg til rapporter og planer. Arbeidsgruppen vil likevel foreslå at likestillingsredegjørelsen (vedlegget) behandles som en egen sak i institusjonenes styrer og ledergrupper for å sikre oppmerksomhet om de utfordringer institusjonen har innenfor disse områdene. Likestillingsredegjørelsen skal være offentlig tilgjengelig.”

Rapporten, som inneholder anbefalinger og veiledning til universiteter og høyskoler om oppfølging av aktivitets- og redegjøringsplikten etter likestillingsloven, er ventet publisert på UHRs nettsider i løpet av mai. Rapporten er først og fremst en veileder for universitets- og høyskolesektoren, og ikke for instituttsektoren. Instituttsektoren var imidlertid representert med en observatør i arbeidsgruppen.