Kif-komiteen: Vaktbikkje og hjelpesentral

– Noe av det viktigste med Kif-arbeidet er å være pådriver i møtet med institusjoner som ønsker å bedre mangfoldet og kjønnsbalansen ved egen institusjon, sier Ella Ghosh.

– Vi tar gjerne en prat eller inngår mer forpliktende samarbeid med de som jobber med dette, sier Heidi Holt Zachariassen.

Sammen utgjør de to Kif-komiteens sekretariat. Begge er ansatt i Universitets- og høgskolerådet (UHR).

Kif står for Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning. Komiteen, med 11 faste medlemmer fra forskningssektoren – fra studenter til forskere og ledere, jobber på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Sammen med sekretariatet er komiteen delaktig i en rekke ulike prosesser, med alt fra høringsinnspill til å jobbe fram bedre statistikk. De jobber hele tiden bevisst mot de enkelte forskningsinstitusjonene, slik også tidligere komiteer har gjort.

– Da Kif-komiteen – den fjerde i rekka nå – ble oppnevnt, bestemte medlemmene seg med en gang for at de ville fortsette å prioritere institusjonsbesøk. Komiteen vil være en endringsaktør ikke bare gjennom innspill og møter med beslutningstakere som Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet, men også sammen med universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene, forteller Zachariassen.

Sekretariatet skal simpelthen utføre det arbeidet Kif-komiteen bestemmer.

– Mens komiteen tar de prinsipielle avgjørelsene på møtene rundt fire ganger i året, skal vi i sekretariatet ha den mest aktive rollen mellom komitémøtene. Vi skriver utkast til høringsinnspill på vegne av komiteen, deltar i EU-samarbeid, planlegger og gjennomfører institusjonsbesøk, seminarer og konferanser, sier Zachariassen.

–Vi gjør det på litt ulike måter. I og med at sekretariatet er lagt til UHR, spiller vi noen ganger inn Kif-komiteens syn i UHRs prosesser med utvalg, arbeidsgrupper eller høringsinnspill – som nå med strukturmeldingen, forteller Ghosh.

Rett før sommeren arrangerte Kif-komiteen konferansen Strukturreformen i UH-sektoren: Lovende for likestilling, sammen med NTNU. Den viktigste årsaken til at komiteen engasjerer seg i strukturreformen er mulighetene for endring som ligger her.

I løpet av høsten gir komiteen også ut en veileder til forskningssektoren. Her vil komiteen vise hvordan og hvorfor det er viktig å huske på målene for kjønnsbalanse og mangfold – spesielt i omstillingsprosesser.

– Bruk oss!

I tillegg til besøkene Kif-komiteen gjør til utvalgte miljøer, deltar én eller begge i sekretariatet på møter eller seminarer med andre som henvender seg for råd og vink. Forskere som jobber med relevante prosjekter er blant dem som tar kontakt. Det samme er likestillingsrådgivere eller andre i personal- og administrasjonsavdelinger som har ansvar for likestillingsarbeidet i egen organisasjon.

– Det kan være ensomt å være likestillingsrådgiver, påpeker Ghosh, som selv har tre år bak seg som likestillingsrådgiver ved Universitetet i Oslo.

Ghosh forklarer at på flere institusjoner er ansvaret plassert som en deltidsoppgave i personalavdelingene, og likestillingsrådgivere er ofte alene om jobben. Flere har god støtte fra egne ledere, men kan møte motstand når de tar opp likestillingssaker. Andre får gode muligheter til å påvirke strategier og tiltak.

– Vi kan gjerne ha dialog, eller komme på møter, være støttespiller og komme med innspill til arbeid med handlingsplan eller tiltak. Bruk oss og verktøyene vi har, Kif-komiteens medlemmer, nettsiden vår og oss i sekretariatet. Vår oppgave er å koble det som finnes av kunnskap om kjønnsbalanse og etnisk mangfold i akademia til konkrete virkemidler og tiltak for forskningssektoren, fortsetter hun.

– Vi har rett og slett en oversettelsesjobb, vi omsetter fra kunnskap til praksis, legger Zachariassen til.

Zachariassen har tidligere skrevet bok om mainstreaming (integrering) av kjønnsperspektiver  i praksis.

Se også: Dette er Kif-komiteen og kifinfo

Samarbeid på mange fronter

Nettsiden kifinfo.no er et av Kif-komiteens verktøy. Nettstedet drives av Kilden kjønnsforskning.no. Her ligger også ressurshefter og håndbøker som komiteen står bak. I tillegg bidrar komiteen til forskningsprosjekter om mangfold og likestilling.

Tidligere i år kom AFI og NIFU med en rapport de har skrevet på oppdrag for Kif-komiteen: «Å være utlending er ingen fordel». Karriereløp og barrierer for innvandrere i norsk akademia.

Komiteen skal ganske snart komme med sine anbefalinger til hva som bør følges opp, hvilke tiltak som bør settes i gang for mer etnisk mangfold – alt basert på funnene i rapporten.

Zachariassen forteller om stor aktivitet utover høsten. Komiteen skal drøfte kjønnsbalanse og mangfold i møter med UHR, med forskningsinstitusjoner i Bergen og med kunnskapsministeren.

– Vi i sekretariatet skal også delta med innlegg og plakat om Kif-komiteen i en såkalt poster session på en europeisk likestillingskonferanse i september. Det er viktig at vi deler erfaringen fra Kif-komiteens arbeid med andre utenfor Norge, legger Ghosh til.

– Sekretariatets jobb er ikke å fordype seg i forskning, vi har ikke tid til det. Flere av komitémedlemmene er forskere, mens vi jobber i skjæringspunktet mellom forskning og praksis, forteller Ghosh og Zachariassen.

Se også Kif-komiteen: Medlemmer 2014-2017

– Kif-komiteen gjør en forskjell!

Allsidigheten i komiteens arbeid er kanskje dens viktigste styrke. Ved hjelp av leder, sekretariat og medlemmer kan de jobbe med likestilling på mange forskjellige måter, og være mer enn en vaktbikkje.

– Vi må vise både hvordan og hvorfor mangfold og likestilling er viktig for forskningssektoren; at kjønnsbalanse er viktig både for relevans og kvalitet i forskning, sier Zachariassen.

– Hva er det viktigste Kif-komiteens arbeid har ført til?

– Det viktigste vi gjør er hele tiden å jobbe med å få satt kjønn og mangfold på agendaen, der det ellers ville blitt glemt. For eksempel strukturreformen, som tilsynelatende er en helt nøytral prosess, men der det viser seg at likestillingsspørsmål ofte får lavest prioritet, sier Ghosh.

– Vi skal også få på plass et kunnskapsgrunnlag for mangfold i akademia, med rapport og arbeidsgruppe, og etter hvert – tiltak. Vi jobber direkte med institusjonene og med fagråd, forteller Zachariassen.

– Et rykende ferskt resultat er at NTNU, Norges største universitet, nå krever likestillingskompetanse i lederstillingene som lyses ut.

Kif har også vært pådrivere for at Kunnskapsdepartementet skal sørge for bedre statistikk om etniske minoriteter i akademia gjennom en rapport og NIFUs statistikkbank.

– Men vi har vel likestilling i Norge, har vi ikke?

– Dette er jo faktisk noe av kjernen. Norge høster anerkjennelse for likestilling, men når det kommer til akademia er det ufortjent. Vi ser det for eksempel godt i She figures, den europeiske likestillingsstatistikken. Her er Norge helt middelmådige, sier Zachariassen.

Råd til Torbjørn Røe Isaksen

Ghosh og Zachariassen har seks konkrete råd til kunnskapsministeren:

• Kjønn og mangfold må inn på pensum i alle lederopplæringer i sektoren.
• Likestilling må høyere opp på agendaen i strukturreformen, slik at vi ikke mister en unik mulighet til forbedring av kjønnsbalanse og mangfold.
• Akademia må gjenspeile resten av samfunnet. Samfunnet er i endring, det må også skje i akademia. Både i maktposisjoner og i selve forskningen er det viktig at forskningsinstitusjonene streber etter å reflektere den etniske sammensetningen i dagens Norge.
• Det må gis tydeligere føringer for hvordan og hvorfor Kunnskapsdepartementet vil at sektoren skal jobbe med mangfold. Det må settes av ressurser til empirisk forskning om arbeid med mangfold i akademia.
• Institusjonene har i mange år prøvd ut likestillingstiltak, og en del har fått nye muligheter via Forskningsrådets BALANSE-program. For å jobbe målrettet og kunnskapsbasert, trengs det en helhetlig evaluering av effekten av likestillingstiltak.
• Forskningsrådet har en klar politikk på kjønnsbalanse. Dersom Kunnskapsdepartementet mener at det bør være lignende krav for etnisk mangfold, bør Forskningsrådet få tydelige signaler om det.

Endringsagenter

– Hvorfor kan ikke Kunnskapsdepartementet gjøre jobben selv?

– Vi sitter i UHR og har god kontakt med institusjonene – noe som er veldig viktig for oss. I tillegg har vi et politisk pådriverarbeid, som vi ikke kunne hatt dersom vi hadde vært en del av Kunnskapsdepartementet. Vi bruker Kif-blikket på strukturreformen for eksempel, på den måten kan vi undersøke hvilke konsekvenser reformen har for det mandatet vi er satt til.

Kif-komiteen har deltakere med solid forskererfaring, kunnskap og forankring i sektoren – og er en uavhengig instans. Det er en fordel i dialogen med institusjonene. 

– Samtidig har vi tett kontakt med Kunnskapsdepartementet i konkrete saker, Kif-komiteen leverer høringsinnspill til stortingsmeldinger og deltar på møter.