Mannlige postdoktorer og stipendiater jobber mer enn kvinnelige, men kvinnelige professorer jobber aller mest, viser den siste tidsbruksundersøkelsen.

Stipendiater og postdoktorer i Norge bruker mer tid på å forske enn sine kolleger i Tyskland. Tidsbruksundersøkelsen kan gi innblikk i hvorfor.

Flere runder med midlertidige stillinger og en evig jakt på eksellense og finansiering kan også være til hinder for likestilling i akademia, viser forskning ved Universitetet i Oslo.

Fører flere utenlandske forskere i norsk akademia til et mer inkluderende arbeidsmiljø for alle?

I går ble Tilstandsrapport for høyere utdanning 2021 presentert, og gladnyhetene sto i kø: Ny doktorgradsrekord, flere studenter med innvandrerbakgrunn, flere kvinnelige professorer og stadig færre midlertidig ansatte.

Oppfordringen kommer fra Curt Rice, direktør i Fulbright Norge. Han har nylig vært i USA for å diskutere forskerutveksling med forskere, institusjonsledere og kongressmedlemmer, i møte med nye krav.

Likestilling som fortrinn i en stadig hardere internasjonal konkurranse er et av temaene på Kif-konferansen om likestilling og mangfold i nordisk forskning. Konferansen går av stabelen i november.

Universitetet i Bergen tar nye grep for en mer inkluderende studiestart. De vil legge mer vekt på fellesskap og tilhørighet for studentene, og mindre på fyll og fest.

Prisene har blitt delt ut tre ganger før, men så langt uten vinnere fra Norge. Blir det for første gang en norsk vinner i år?

– Svært mannsdominerte fagmiljøer er i realiteten mannsnettverk. Det er nettopp dét kvinnenettverk er en liten motvekt til, sier leder av nettverk for næringslivsforskere.

Likestillingsperspektivet manglet i den første nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen. Det bærer stortingsmeldingen om reformen preg av.

– Kvinnelige forskere blir oversett og betraktes som mindre kvalifiserte enn menn, mener Kathrin Hopmann. Nå ønsker hun å vise at kvinner kan gjøre karriere innen forskning med utstillingen «Trodde du?».

Et formalisert og aktivt kvinnenettverk, mentorordning og lagåndspris. Nettverket FemiNINA ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har fått mye ut av nettverksstøtte fra Kif-komiteen. Også Høgskolen i Østfold kan takke Kif-midler for et aktivt kvinnenettverk.

– Mange etterlyser mer kontinuerlig og reell støtte utover symbolhandlinger som de årlige Pride-markeringene, sa Elisabeth L. Engebretsen på Skeivt symposium.