På Universitetet i Bergen er likestilling et viktig tema i rektorvalgkampen for kandidat Kuvvet Atakan og hans lag.

Kjønnsspørsmålet har fått et reelt gjennombrudd i forhandlingene om EUs fremtidige forskningspolitikk, Horisont 2020. Europaparlamentet går lengst i sine krav om likestilling og kjønnsperspektiv i forskningen. I vårens forhandlinger blir det avgjort om parlamentet får med seg regjeringene.

13 kvinnelege stipendiatar ved Det juridiske fakultet har klaga inn Universitetet i Oslo til Likestillings- og diskrimineringsombodet for kjønnsdiskriminering ved foreldrepermisjon. No er universitetet på glid til å endre praksis.

Det er den klare oppfordringen fra administrerende direktør Kari Nygaard. På Norsk institutt for luftforskning har det gitt gode resultater.

– For ledere på universitetene er det mange målsetninger. Hvordan skal vi da prioritere likestilling? Det spør avdelingsleder Nina Køpke Vøllestad.

Europakommisjonen inviterer forskere til å delta i rådgivende grupper i det nye forskningsprogrammet Horisont 2020.

En professor er ikke det samme overalt. Forskjellige fagmiljøer har ulike regler for opprykk til professor, men Kunnskapsdepartementet har ingen planer om å lage nye felles kriterier. 

Likestillingsprisen ble i går delt ut for sjette år på rad, og vinneren av prisen på to millioner kroner er Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Forskningssektoren er entydig i synet om at Kif-komiteen bør fortsette. Komiteens avsluttende rapport viser at det fortsatt er store områder å ta tak i.

Likestillingsperspektivet manglet i den første nasjonale evalueringen av Kvalitetsreformen. Det bærer stortingsmeldingen om reformen preg av.

Fristen for å sende inn søknad til Kunnskapsdepartementets likestillingspris er gått ut. Ni institusjoner konkurrerer nå om prisen på 2 millioner kroner.

Det å ha barn ser ikke ut til å hemme kvinners karrieremuligheter i akademia, hevder sosiolog og forsker Erica Waagene. Hun har skrevet masteroppgave om rekruttering til vitenskapelige stillinger i akademia.

Tall tyder på at kvinner ligger dårlig an når det gjelder innovasjon i Norge. Et snevert og lite innovativt innovasjonsbegrep har skylden, mener Elisabet Ljunggren ved Nordlandsforskning.

Kvinnelige professorer mener de bruker mer tid på undervisning etter Kvalitetsreformen. De oppgir også i større grad enn mannlige ansatte at reformen har ført til store endringer i deres undervisningmetoder.