Vil vinne rektorvalg med likestilling

Vi lover å satse på likestilling dersom vi velges som rektorlag.

Dette skriver Atakans rektorlag i et leserinnlegg i universitetsavisa På Høyden.

Det å nå målet om 50 prosent kvinner blant nytilsatte er sentralt for Atakans lag, og to hovedtiltak for likestilling i ansettelsesprosessene foreslås i innlegget:

• Alle faste vitenskapelige stillinger skal utlyses bredt og internasjonalt. Dersom man ved første forsøk ikke klarer å oppnå minst 40 prosent kvalifiserte søkere av hvert kjønn må stillingen utlyses på nytt eller instituttet må levere en velbegrunnet søknad om dispensasjon for å få lov til å sende søknadene til den sakkyndige komiteen.
• Undervisning, formidling og administrativ erfaring er vesentlige deler av en vitenskapelig stilling og bør tillegges større vekt enn nå i vurderingen.

– Vi ønsker en nysgjerrighetskultur som reflekterer ulike livserfaringer og perspektiver. Derfor er det viktig at forskere og undervisere representerer mangfoldet i samfunnet når det gjelder kjønn, alder, ulike etnisiteter og andre identiteter, sier kandidat til rektorvalget ved UiB, Kuvvet Atakan.

– Styrker kvaliteten

I år velges det ny rektor ved Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo, mens en ny rektor nylig har blitt valgt ved NTNU og Universitetet i Tromsø. Det er først ved UiB vi ser at likestilling har blitt løftet fram, både i Atakanlagets leserinnlegg og senere som første spørsmål i På Høydens ukentlige spalte Dette mener rektorkandidatene.

– Hvorfor skrev dere leserbrev om likestilling?

– Vi tror at bedre likestilling vil styrke kvaliteten på kunnskapsproduksjonen, som jo faktisk er kjernen i universitetets virke. Fokuset på likestilling har dessverre avtatt noe i de seneste årene, så derfor ønsker vi å ha mer oppmerksomhet på dette i vår valgkamp, sier Atakan. 

– Men, våre motkandidater har foreløpig ikke fulgt dette tema opp i sine innlegg, hevder han.

Rektorlagets engasjement for likestilling på universitetet er knyttet opp til deres syn på kunnskapsutvikling og nedfelt i verdigrunnlaget de stiller til valg på.

– Vi mener at økt fokus og tiltak for likestilling ikke betyr en svekkelse av det underliggende kvalitetskravet. Det er naturlig at vi fremhever spesielt den skjeve kjønnsbalansen i akademia og spesielt mangel på kvinnelige ledere og professorer. Vi tror at flere kvinnelige instituttledere og dekaner vil bedre samarbeidsklimaet og styrke universitetsdemokratiet.

– Vi tror at både forskningen og undervisningen blir bedre med en bredere rekruttering, sier Atakan.

– Stort forbedringspotensial

Atakan er opptatt av at den store økningen i antallet kvinnelige studenter de siste tiårene ikke reflekteres i en tilsvarende økning av antall kvinner i akademiske stillinger.

– Et rektorvalg gir oss en god mulighet til å gjøre en gjennomgang av status quo, mener han.

– Her er det et stort forbedringspotensial på alle norske universiteter, og UiB er ikke noe unntak.

Atakans rektorlag mener det er store variasjoner mellom instituttene ved UiB. Noen fag har gjort store fremskritt det siste tiåret og har oppnådd en god kjønnsbalanse, mens andre sakker akterut.

– Hvis vi blir valgt ønsker vi å gjøre en ekstra innsats for å bedre likestillingen i alle dens dimensjoner, sier Atakan.

De er opptatt av at likestilling handler om bedre vilkår for alle grupper av ansatte, ikke bare mellom kvinner og menn. Men at kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger og i den faglige ledelsen er en viktig del av satsingen på likestilling.

Likestilling i et bredere perspektiv

Det andre rektorlaget som stiller til valg ved UiB denne våren, er Dag Rune Olsens. Olsen mener likestilling er et selvsagt tema og helt sentralt i universitetspolitikken fra dag én.

– Vi er hjertens enig med Atakan, og mener likestilling både er viktig for å oppnå kjønnsbalanse og for å ha rollemodeller, sier han.

– Men, fortsetter Olsen, vi ønsker å se likestilling i et bredere perspektiv. Vi er et multikulturelt universitet, universitetet er en global aktør og forskningen er internasjonal.

Olsens rektorlag ønsker flere vitenskapelig ansatte fra mange steder i verden, og internasjonale utlysninger. Dette er også problematisk, fordi kjønnsbalansen blant utenlandske søkere er verre. Men det går an å jobbe for å motvirke at internasjonale ansettelser fører til enda dårligere kjønnsbalanse ved universitetet.

– Det skal ikke bare være noen passiv utlysning. Vi vil samarbeide med partnere utenfor Norge, arbeide med institusjonene, kanskje bruke forskere som tidligere har vært ved UiB for å oppfordre og motivere flere utenlandske kvinner til å søke stillinger hos oss, sier han.

– Ulik oppskrift

– Det å arbeide for likestilling er ikke kontroversielt, men hvordan vi skal få det til, der er vi uenige, forteller Olsen.

Ifølge Olsen er det et godt tiltak å lyse ut stillinger som førsteamanuensis heller enn professor. Erfaringen er både at det kommer flere kvinnelige søkere og at disse kvinnene ser ut til å kvalifisere til opprykk raskere enn de mannlige. I tillegg mener de at forskningstermin må brukes aktivt for å få til en raskere kvalifisering til professor.

– Men vi støtter ikke Atakans forslag om at det må være 40 prosent kvinnelige søkere før vi går videre i ansettelsesprosessen. På mitt fakultet (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, red.anm.) er det vanlig med 16 prosent kvinnelige søkere. En ny stillingsutlysning og helt ny prosess vil bli for omfattende og ikke gi bedre kjønnsbalanse. Dessuten er det viktigere å arbeide for at flere kvinner motiveres til å ta doktorgrad og ønske seg en akademisk karriere. Først da vil flere søke ledige stillinger hos oss. I dette arbeidet er det viktig med kvinnelige rollemodeller, sier Olsen.

– Vil dere gjøre tilsvarende Atakan, skrive leserinnlegg om likestilling?

– Nei, vi planlegger ikke egne leserinnlegg om likestilling, derimot har vi flere konkrete tiltak om likestilling i programmet som vi stiller til valg på, sier han.

– Hva tenker dere Atakans lag vinner på denne profileringen?

– Det er fint å profilere seg på likestilling, men jeg tror mange vil synes at Atakans tiltak til løsninger – som kravet om minst 40 prosent søkere av hvert kjønn – ikke er riktig, sier Olsen.

– Jeg tror ikke universitetene i Norge skiller seg så mye fra hverandre, men UiT er et positivt forbilde på likestillingsområdet. Jeg tror ikke UiB er noe bedre enn de andre universitetene når det kommer til likestilling.