Tidligere mannsbastion vinner likestillingsprisen

– Dette er en strålende oppmuntring, sa rektor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Hans Fredrik Hoen da han mottok prisen.

– Prisen på to millioner kroner er helt fantastisk. Nå får vi mulighet til å gjennomføre flere av de gode tiltakene som står på handlingsplanen enda raskere. Tiltak for å få opp andelen kvinnelige professorer i et eget opprykksprosjekt stiller sterkt, sier Hoen etter tildelingen.

I innstillingen til prisen sier Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen) at UMB viser stor vilje til å gå inn i likestillingsutfordringene, og at utformingen av tiltak er kreativ og harmoniserer godt med utfordringene. De sier videre:

UMB oppfyller samtlige kriterier til likestillingsprisen, og viser med all tydelighet at det i løpet av de siste årene har skjedd en markant holdningsendring i ledelsen og organisasjonen.

– Viktig pris

– Likestillingsprisen forplikter oss til å strekke oss enda lenger for å nå målene våre. Vi er utålmodige, og prisen bidrar til å løfte fram det videre arbeidet vårt.

Universitetet på Ås har særlige utfordringer med likestillingsarbeidet på grunn av en fagprofil med mange tradisjonelt mannsdominerte fagfelt. Arbeidet med den første handlingsplanen for likestilling startet først i 2007, men de siste fire årene har det skjedd store endringer.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen beskriver vinneren:

– Det er en glede å gi likestillingsprisen for 2012 til UMB. Årets vinner har arbeidet systematisk, vist en markant endring, har ambisiøse mål og en sterk lederforankring.

Rektor Hoen forklarer endringsarbeidet ved UMB.

– UMB hadde for få år siden en beskjeden forankring av likestillingsarbeidet i ledelse og økonomi, men vi har på relativt kort tid klart å forankre dette arbeidet i strategi, øverste ledelse og i særskilte likestillingsmidler, sier han.

Suksessoppskrift

– Hvilke grep har UMB tatt for å bedre kjønnsbalansen?

– For det første opprettet vi en egen likestillingskomité med prorektor, to instituttledere, en midlertidig forsker og en student. Likestillingskomiteen er et rådgivende organ for UMBs ledelse. For det andre er handlingsplanen blitt fulgt opp i ledergrupper og universitetsstyret. Det tredje elementet er at vi har hatt et eget budsjett for likestillingsmidler. Det har økt noe for hvert år, og i fjor ble det bevilget 800 000 kroner, forteller Hoen.

– Dagens pris er en mangfoldspris med mål om å bedre kvaliteten i forskning. UMB har ambisiøse, men realistiske mål for sitt likestillingsarbeid, mener Halvorsen.

– Har UMB noen anbefaling til andre institusjoner i forskningssektoren for hvordan de kan jobbe med likestilling og kjønnsbalanse?

– Når toppledelsen sender ut signaler om at likestilling er viktig, er det lettere for instituttledere og andre å gripe muligheten. Slik som hos oss, der både prorektor og rektor har gått i bresjen, og instituttledere har fulgt opp. Denne tilretteleggingen fra øverste ledelse er viktig for at instituttlederne skal kunne gjøre sin del av jobben, mener Hoen.

Kvalitet og attraktivitet

– Jeg benytter anledningen til å si at ingenting kommer av seg selv, sa Halvorsen med henvisning til 100-årsjubileet for allmenn stemmerett i Norge, og fortsetter.

– Vi kan se oss rundt og se at vi har kommet langt, men også at vi ikke har full likestilling i akademia. Det er ikke godt nok med en kvinneandel blant professorene på 24 prosent.

Hun mener at likestilling ikke bare handler om rettferdighet. Det handler også om å sørge for å ha en bredde og benytte seg av de evner og talenter som finnes. Ifølge kunnskapsministeren er det avgjørende at samfunnet benytter seg av begge kjønn: Begge kjønn kjønn må rekrutteres til forskningssektoren, og begge kjønn må beholdes i sektoren.

– Likestillingsprisen handler om institusjonens kvalitet og attraktivitet. Kjønnsbalanse har betydning for forskning og hva det forskes på, mener hun.

Rektoren er enig:

– Vår inngang til likestillingsarbeidet er enkelt. Likestilling og bedre kjønnsbalanse gjør universitetet bedre! Det handler om å ta vare på talent og skape gode arbeidsplasser. Det vil på sikt bedre våre resultater.

Flere prosjekter

Veksten i kvinneandelen blant professorer ved UMB har vært under landsgjennomsnittet de tre siste årene, men i handlingsplan for rekruttering av kvinner 2011-2013 er det vedtatt nye tiltak for å nå målet om 40 prosent kvinnelige førsteamanuenser og en kvinneandel blant professorene på 30 prosent innen 2020.

– Nå rettes tiltakene mot å øke rekruttering av kvinnelige forskere i fagmiljøer hvor kvinneandelen er lav, forteller Hoen.

UMB har startpakker til kvinner i faste vitenskapelige stillinger, stipend for kvalifisering til professor, letekomiteer for å tiltrekke flere kvalifiserte kvinner ved tilsetting i faste vitenskapelige stillinger, midler til instituttene til egne likestillingstiltak og fleksible ordninger for småbarnsfamilier. Ifølge rektor prioriterer universitetet også langsiktig bemanningsplanlegging og behovsanalyse i forkant av utlysninger, årsplanssamtaler for de som er i forsker- og undervisningsstillinger, samt bruker håndboken Talenter på spill – eksempler på god forskningsledelse i lederopplæringen.

– Vi har laget en lederhåndbok som gir tips til hvilke tiltak som passer det enkelte institutt, og vi har prosjektet Mer tid til forskning i arbeidstiden. Det siste er basert på medarbeiderundersøkelsen som viser at kvinnelige forskere har størst omsorgsansvar og større spenn mellom jobb og fritid, forteller Hoen.

Det neste nå er et eget opprykksprosjekt.

– Kvinneandelen på professornivå har ikke visst den samme økningen som på førsteamanuensis. Likestillingskomiteen ønsker derfor å sette ekstra trykk på dette i 2013 med et opprykksprosjekt som handler om lederoppmerksomhet og identifikasjon av forskere som er aktuelle for opprykk til professor, sier Hoen.