Styrk satsingen!

Rapporten Styrk satsingen. Videreføring av Kif-komiteens arbeid etter 2013 forteller hva universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene mener om arbeidet til Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen). I tillegg melder Kif-komiteen sine ønsker for framtidige innsatsområder.

Forskningssektoren er entydig i synet om at Kif-komiteen bør fortsette.

Også kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener at Kif-komiteen har gjort et viktig arbeid for å synliggjøre og bedre kjønnsbalanse i forskningen. Hun kommenterer rapporten på denne måten:

– Vi trenger fortsatt mer kunnskap om mekanismene som hindrer kvinnelig deltakelse, og om hvordan de kan bekjempes. Tiltakene på Kif-komiteens liste griper inn i hverandre, og all erfaring viser at vi trenger å angripe bredt for å nå fram.

Kunnskapssenter for framtiden?

Kif-komiteen ønsker å sikre videreføring av komiteens arbeid etter 2013. Med rapporten legges det både fram innspill fra forskningssektoren på hva som fungerer godt i dag og deres framtidige ønsker og behov, og Kif-komiteens egne anbefalinger for videre satsing på likestilling i forskning. 

Responsen viser at selv om mye av komiteens arbeid bør fortsette som i dag, så ønsker forskningssektoren en ytterligere forankring av arbeidet.

Ett av forslagene er å etablere et rådgivende ressurssenter eller kunnskapssenter for likestilling i forskning. Et nasjonalt senter kan ifølge innspillet initiere forskning, statistikk og dokumentasjon på feltet. Forskningssektoren foreslår også en sentralisering av oppgaver, som nasjonal opplæring i forskningsledelse.

Nyttig vaktbikkje

Komiteen bør fortsatt være fristilt og fortsatt ha fokus på kjønnslikestilling, er tilbakemeldingen fra universitetene, høgskolene og forskningsinstituttene.

Oppfatningen er at Kif-komiteens institusjonsbesøk har effekt og får lokale ringvirkninger. Denne tilsynsrollen – rollen som ”vaktbikkje” – blir satt pris på. Det samme gjelder rollen som nasjonal nettverksbygger og som politisk pådriver for endring. Sektoren mener det er viktig at Kif-komiteen driver kontinuerlig press på likestillingsarbeidet, at sekretariatet har en rådgivende rolle og at det finnes finansiering for seminar og nettverk.

Forskningssektoren kommer også med forslag om nye prioriteringer, som å fokusere på kjønnsbalanse og likestilling gjennom hele utdanningsløpet, ikke bare i forskning. Tilbakemeldingene viser et ønske om at Kif-komiteen skal gi pengestøtte til likestillingstiltak, arrangere flere konferanser og være mer i direkte dialog med politisk ledelse.

Andre nye behov fra institusjonene er at Kif-komiteen skal jobbe for å få likestillingsmedarbeidere til instituttsektoren, og at komiteen skal etablere, utvikle og drifte faglige nettverk for det underrepresenterte kjønn.

Kjønnsperspektiv på innovasjon

I rapporten trekker Kif-komiteen fram innovasjon som ett av områdene det bør satses på. Det vises til EUs nye rammeprogram for forskning, som trer i kraft fra januar 2014, og som på norsk skal hete Horisont 2020 – EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Kif-komiteen understreker at innovasjonsperspektivene også handler om likestilling og kjønn, og refererer i rapporten til EU-kommissær for forskning og innovasjon, Máire Geoghegan-Quinns utsagn:

Kjønnsbalanse i forskning og innovasjon er […] nødvendig for at forskningen skal bli mer innovativ.

– Èn ting er forskning som leder til innovasjoner, og en annen ting er forskning på innovasjon. I begge delene er det behov for å ha kjønnsperspektiv, sier Elisabet Ljunggren, seniorforsker ved Nordlandsforskning og medlem av Kif-komiteen.

I rapporten kommer det fram at Norge har flere utfordringer knyttet til kjønn og innovasjon. For eksempel viste en midtveisevaluering av sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) fra 2011 at 11 av 14 SFI-er har likestillingsutfordringer. Og 5 av sentrene var uten kvinner i styret.

– For snevert innovasjonsbegrep

– Hvis lederne ikke har forstått at halve befolkningen utgjør en uutnyttet kompetanseressurs, og samtidig et stort marked, blir de snart klar over at de ikke har en holdbar samfunnsutvikling. Dette gjelder både kraftig kvinnedominerte og mannsdominerte områder.

Dette sier Erik Litborn, direktør for den svenske innovasjonsmyndigheten VINNOVAs program VINNMER, til Ressursbanken. Han mener kreative og produktive organisasjoner karakteriseres av en god blanding av ulik kompetanse, kulturer og erfaringer. VINNMER-programmet har inspirert Kif-komiteen til å ha innovasjon som et av satsingsforslagene. Svenske forskningsmiljøer har tatt betydningen av kjønn i innovasjon innover seg, sies det i rapporten.

Elisabet Ljunggren er opptatt av at innovasjon er mye forskjellig:

– Forståelsen av hva innovasjon er – slik som i Innovasjonsmeldingen – er ganske vid, men operasjonaliseringen er ofte snever. For eksempel blir antall patenter ofte brukt som et mål på innovasjon, men patenter dekker jo bare noen innovasjoner. De er også ekstremt kjønnsdelt – det er få kvinner som innehar patenter. Årsaken er sannsynligvis ikke at kvinner er mindre oppfinnsomme, men at deres "oppfinnelser" i mindre grad kan patenteres, sier hun. 

Et annet eksempel er Oslo-manualen som brukes til innovasjonsstatistikk. Den fanger heller ikke opp alle typer innovasjoner i alle næringer.

– Med en så snever definisjon av innovasjon, vil man umulig klare å fange opp all innovasjonen som skjer. For eksempel innovasjon i offentlig sektor, som SSB nå prøver å utvikle statistikkverktøy for, forteller Ljunggren.

– Ikke bare det som er sexy

– Mitt inntrykk er at helseforetakene har en tradisjonell forestilling om hva innovasjon er. De fokuserer for eksempel mye på å utvikle tester og produkter som skal kunne kommersialiseres, mens de i mindre grad ser på organisatorisk innovasjon, mener Ljunggren.

– Inntil nylig var for eksempel SSB ikke opptatt av å måle innovasjon i små bedrifter, men etter evalueringen av SkatteFUNN ble det avdekket at det skjer mye innovasjon, både i små og i nyetablerte bedrifter.

– Jeg arbeider nå med innovasjon i reiseliv og opplevelsesnæringer. Dette er næringer som omtrent er utdefinert fra innovasjonsmålinger, og da ses ikke innovasjonene som gjøres i de næringene. For det skjer jo hele tiden noe nytt. Dette er også næringer hvor en finner en del kvinner både som bedriftseiere og som ansatte. Men hvordan skjer fornyelsene der?

– Vi må tenke: Hvordan gjøre hele næringslivet konkurransedyktig? Ikke bare det som er sexy. Vi kan ikke bare se på de tradisjonelt innovative næringene. Se på hele næringslivet!

Likestilt mobilitet

Også internasjonalisering bør ses i et kjønns- og likestillingsperspektiv, ifølge komiteens rapport.

Hvem bruker av midlene som tilbys? Hvordan forholder vi oss til at verden er kommet til oss? Hvordan utfordres likestilling i et mangfoldsperspektiv?

Dette var spørsmål som kom opp på workshopen som Kif-komiteen arrangerte. Vi må få kunnskaper om kjønnseffekter av internasjonalisering. Det vil være nybrottsarbeid, mener komiteen.

Undersøkelser viser at kvinnelige og mannlige forskere stiller ulikt, både når det gjelder utenlandsopphold, kontakt med utenlandske forskere og deltakelse i samarbeidsprosjekter. AFIs tidsbruksundersøkelse fra 2012 viser at kvinner deltar sjeldnere på konferanser, sitter langt sjeldnere i bedømmelseskomiteer for doktoravhandlinger, deltar sjeldnere i prosjektsøknadssamarbeid med eksterne kolleger eller miljøer og gir langt færre fagfellevurderinger enn menn. Kvinnelige forskere deltar rett og slett mindre i internasjonalt forskningssamarbeid enn det mannlige forskere gjør. Men Kif-komiteen har så langt ikke hatt ressurser til å prioritere internasjonalisering.

I Styrk satsingen framhever Kif-komiteen nødvendigheten av nettverk og erfaring på tvers av landegrenser for å få en karriere i forskning, og viser til at internasjonal mobilitet er et politisk mål i Norge. Kif-komiteen mener det er et forbedringspotensial knyttet til karriereplanlegging og karriereutvikling for forskere i Norge, og skriver i rapporten at det er viktig med strategier som øker forskermobiliteten også for kvinner.

– Forskere må flytte på seg

Svenske VINNOVAs ”gamle” program VINNMER videreutvikles nå i et nytt program, Mobility for growth, der mobilitet og internasjonalisering får enda større plass, forteller Erik Litborn.

– Det viktigste for programmet er å gi forskerne bedre muligheter for å merittere seg. Og strategien er at det skal skje innenfor rammen av et samarbeidsprosjekt, forteller han.

Forskeren får da støtte fra ytterligere minst èn organisasjon under meritteringen, utover den nåværende arbeidsgiveren.

– For å oppnå gode meritteringsmuligheter og bra kvalitet er vår oppfatning at forskerne må flytte på seg og fysisk være til stede hos de ulike organisasjonene som samarbeider, sier Litborn.

VINNMER finansierer derfor merkostnader som i sterk grad er knyttet til mobilitet. Det kan være medfølgende familier, dobbelt bosted og skoleavgifter. Denne støtten har vist seg å være av stor betydning for at kvinnelige forskere med familie skal bestemme seg for merittering utenlands.

Rapporten Styrk satsingen kan lastes ned fra faktaboks.