– Ikke en handlingsplikt, men en holdningsplikt for akademia
Seksuell trakassering og holdninger er blant temaene som skal diskuteres på årets nettverkskonferanse. Men rekruttering og målrettet arbeid med handlingsplaner skal også under lupen.
Seksuell trakassering og holdninger er blant temaene som skal diskuteres på årets nettverkskonferanse. Men rekruttering og målrettet arbeid med handlingsplaner skal også under lupen.
Det er nærmere 50 år siden den feministiske bevegelsen gjorde sitt inntog i norsk akademia, parallelt med at kvinnene strømmet til norske utdanningsinstitusjoner. Likestillingsrådgiver ved Universitetet i Bergen, Anne Marit Skarsbø, gir oss i denne kronikken en historisk oversikt over likestillingsarbeidet ved universitetet fra 1970-tallet og fram til i dag.
Likestilling, mangfold og bekjempelse av seksuell trakassering har alle fått plass i årets tildelingsbrev til universiteter og høgskoler. Men Kunnskapsdepartementet kan ikke love at det blir slik hvert år.
De mest leste nyhetssakene på kifinfo inkluderer åtte råd fra Kif-komiteen for å hindre seksuell trakassering, og Curt Rices klare anbefaling til hvordan den svenske Nobelstiftelsen skal få kjønnsbalanse blant nobelkandidatene.
Med forslaget til en felles diskrimineringslov følger en svekkelse av redegjørelsesplikten, og med det en svekkelse av hele likestillingsarbeidet, mener både LDO og nestleder i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.
Hva er det egentlig som skjer når kvinneandelen drastisk ebber ut på toppstillingsnivå? Nettverkskonferansen for likestillingsarbeidere 2016 vil se nærmere på hva slags hindringer det faktisk dreier seg om.
Ein ny studie frå USA viser at kvinner og menn møter forskingsresultat om kjønnsdiskriminering med ulike blikk.
Regjeringa la fram stortingsmeldinga «Likestilling i praksis» i starten av oktober. Medan meldinga presenterer ei god skildring av situasjonen i akademia, skortar det på både tiltak og pengar til likestillingsarbeid.
Curt Rice ba representantskapsmøtet om å forkaste innstillingen om to menn i UHR-ledelsen. Det gjorde de ikke, men et benkeforslag sikret kvinnelig nestleder.
Oslo er den byen i Norge med størst etnisk mangfold, men mangel på god statistikk gjør det likevel vanskelig å lage gode og treffsikre tiltak for å sikre mangfold.
Både mannlige og kvinnelige forskere med barn sliter med å kombinere karriere og familie. Konkurransen kommer i stadig større grad fra internasjonale forskere uten barn og uten tilgang på velferdsgoder som foreldrepermisjon.
Målet er bedre kjønnsbalanse i realfag. Nå går EU-prosjektet inn i siste fase med en rekke rapporter om alt fra møtekultur til likestillingsmotstand.
– Mangfoldsstudien som er på gang i Norge er et pionerprosjekt, mener Paula Mählck fra Stockholms universitet.
Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning ønsker at Kunnskapsdepartementet skal bruke kompetansen deres mer. Det skal komiteen og Torbjørn Røe Isaksen snakke om i morgen.