Skeptiske til felles diskrimineringslov

– Vi kan ikke pålegge arbeidsgivere hvordan de skal jobbe, men gå i dialog og veilede. Den muligheten er også borte med det nye lovforslaget. Det er ingen rapportering lenger og ingen som kan håndheve. Sånn som det er beskrevet i høringsnotatet blir aktivitetsplikten mer en aktivitetsmulighet enn aktivitetsplikt, sier Claus Jervell, seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har ute på høring et forslag om ny, felles likestillings- og diskrimineringslov. Forslaget innebærer at de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene (se faktaboks) erstattes av en ny, samlet diskrimineringslov.

Dårligere beskyttelse mot diskriminering

– Det høres fint ut med én lov, i stedet for fire, eller?

– Likestillings- og diskrimineringsombudets største innvending er ikke at det er snakk om en felles lov, men at forslaget svekker aktivitets og redegjørelsesplikten (ARP), sier Jervell.

Han forklarer at det ifølge LDO er tre hovedgrunner til at det fremlagte lovforslaget totalt sett medfører et svekket diskrimineringsvern.

– For det første: arbeidsgivers aktivitetsplikt for å forebygge diskriminering svekkes kraftig, og redegjørelsesplikten, altså plikten til å redegjøre for hva arbeidsgivere gjør, bortfaller.

– For det andre svekker formålsbestemmelsen kvinners diskrimineringsvern, både individuelt og strukturelt. Den viktige henvisningen til samfunnsskapte barrierer fjernes.

– For det tredje er familieliv og personlige forhold foreslått unntatt fra lovens virkeområde.

Redegjørelsesplikten er den eneste delen av plikten til aktivt arbeid som håndheves i dag.

– Ved å fjerne redegjørelsesplikten, fjerner regjeringen både et viktig verktøy for å jobbe målrettet med likestilling og muligheten for sanksjoner for arbeidsgivere som ikke følger opp pliktene. Denne svekkelsen av det strukturelle vernet vil i praksis medføre redusert individvern, forklarer Jervell.

Vanskelig med kjønnsbalanse uten redegjørelse

Også Ingrid Guldvik, professor og dekan ved avdeling for pedagogikk og sosialfag på Høgskolen i Lillehammer og nestleder i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) er bekymret for konsekvensene av lovforslaget.

– Det er en trend å snakke som om situasjonen er lik for kvinner og menn, og det er den jo ikke. Det er lett å bomme på det som skal rettes opp hvis man ikke har i bakhodet at det faktisk er store forskjeller mellom kvinner og menn, samt store forskjeller mellom minoriteter og den øvrige befolkningen.

Det er viktig å holde disse likestillingsspørsmålene høyt oppe, understreker Guldvik.

Hun er i likhet med Jervell bekymret for svekkelsen av ARP. Begge ser på det som en alvorlig svakhet at forslaget ikke stiller krav til dokumentasjon av gjennomført arbeid eller av tilstanden for kjønnslikestilling.

– Fjerning av redegjørelsesplikten svekker likestillingsarbeidet. På en arbeidsplass må man kartlegge situasjonen og vurdere årsaker til ubalanse eller diskriminering. Først da kan man iverksette tiltak og deretter dokumentere disse. Det som er igjen i lovforslaget blir lite forpliktende når arbeidsgivere ikke lenger trenger å redegjøre for tiltak i for eksempel årsrapporter.

Kifinfo.no har tidligere skrevet om hvordan ARP er et viktig virkemiddel for likestilling. Les saken: Aktivt arbeid hindrer diskriminering

Kvinner rammes mest

Svakere diskrimineringsvern vil spesielt ramme kjønnslikestilling, det er på det området det har vært den sterkeste rapporteringsplikten, forteller Jervell.

– Dette vil også gå ut over likestillingen i universitets- og høgskolesektoren, fordi det gjelder plikten arbeidsgiver har til å ha gode tiltak. Svekkes det, vil det ramme de ansatte, legger han til.

Det er flere som har uttalt skepsis med tanke på sammenslåingen av lovene. Blant annet har jurist Vibeke Blaker Strand gått ut og kritisert forslaget for å overse at kvinner fremdeles blir utsatt for mer diskriminering enn menn.

– Jeg kjenner en viss bekymring for at arbeidet med kjønnslikestilling i Kif-komiteen vil kunne svekkes. Et viktig punkt i den nye fellesloven er at formålsparagrafen skal være kjønnsnøytral. I likestillingsloven har formålet vært å fremme kvinners stilling, sier Guldvik.

– En av Kifs hovedmålsettinger er å jobbe for kjønnsbalanse i toppstillinger i akademia. Målsettingen har hatt høy legitimitet i komiteen helt siden starten. En felles diskriminerings- og likestillingslov kan føre til at det målet ikke får så mye fokus framover, fordi komiteen også må rette søkelyset mot de andre diskrimineringsgrunnlagene. En kjønnsnøytral lov er et brudd med hva som har vært likestillingslovens tilnærming og perspektiv. Selv om kjønnslikestilling har vært komiteens hovedanliggende over mange år er det fortsatt store forskjeller mellom kvinner og menn i akademiske topposisjoner.

– Hva skjer hvis Likestillingslovens "…å fremme kvinners stilling" fjernes?

– Da tenker jeg særlig at det kan bli mindre legitimt å jobbe for å fremme kvinners stilling, og det kan bli vanskeligere å prioritere arbeidet for å øke kvinneandelen i toppstillinger og i ledelse. Så lenge det er såpass store forskjeller mellom kvinner og menn som vi ser i statistikken, er det for tidlig å fjerne den formålsparagrafen. Vi har fortsatt så mye arbeid igjen å gjøre, sier Guldvik.

Dårlig løsning

– "Alle" er for likestilling, men det er ikke likestilling overalt. Derfor må vi telle. Redegjørelsesplikten pålegger arbeidsgivere å rapportere om tingenes tilstand. Dersom det å måtte rapportere hvordan situasjonen faktisk ser ut blir borte, mister man grunnlaget for aktivt arbeid, sier Jervell.

– Har barne- og likestillingsminister Solveig Horne rett i det hun sier om at dagens lovverk ikke håndheves og at ARP dermed har liten effekt?

– Det har hun helt rett i, for det er ikke gjort nok for å håndheve loven. I dag er det veldig svak håndhevelsesmulighet. Men Horne tar vekk all håndheving med dette forslaget, sier han.

– Da sier Horne samtidig at forebyggende likestillingsarbeid ikke er viktig, og det er LDO uenige i, sier Jervell.

Styrket graviditetsvern

Selv om både Guldvik og Jervell mener at det samlede diskrimineringsvernet blir svekket med forslaget til lovendringen, kan begge peke på noen positive endringsforslag.

– Aktivitetsplikten konkretiseres. Det kan jo i og for seg være bra hvis det er slik at arbeidsgivere har vært usikre på hvordan de skal gjennomføre den. Nå er det lagt opp til en gjennomføring i fire trinn, men jeg tror likevel at arbeidsgivere fortsatt trenger kunnskap om hvordan plikten skal gjennomføres, sier Guldvik.

– Det er positivt med en slik konkretisering av aktivitetsplikten – men jeg er usikker på hva det hjelper dersom redegjørelsesplikten blir borte, fortsetter hun. Da stilles det ikke krav til at arbeidsgivere må rapportere hva de har gjort.

– Jeg mener også at styrket vern av gravide og personer med omsorgsansvar er veldig bra gjennom at det er forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av graviditet/fødsel og foreldrepermisjon. Det kan særlig være positivt for stipendiater som er i den alderen hvor de skal ha barn, og at det presiseres at graviditet og omsorgsoppgaver ikke skal påvirke ansettelsesprosessen, sier hun.