Retter lupen mot glasstaket på Nettverkskonferansen

Når Universitetet i Nordland er vertskap for neste års Nettverkskonferanse for likestillingsarbeidere den 18. og 19. februar, er det en svært engasjert personalgruppe som står bak programmet, skal vi tro personal- og organisasjonsdirektør Arne Brinchmann.

– Universitetet i Nordland har dessverre vært dårligst i klassen når det gjelder kvinneandelen på professornivå, men nettopp dette gjør oss ekstra ivrige etter å få til reelle endringer og å undersøke hvilke mekanismer som egentlig er i spill, forteller Brinchmann.

Temaet for årets konferanse er Glasstaket, nettopp fordi det er steget opp til professornivå som fortsatt er den gjenstridige bøygen. Dette gjelder på ingen måte bare UiN: På landsbasis og på tvers av fag er kvinneandelen i vitenskapelige stillinger på stipendiat- og amanuensisnivå på mellom 43 og 52 prosent, mens kvinneandelen på professornivå stuper ned til 26 prosent (Tilstandsrapport for høyere utdanning 2015). Denne tendensen reflekteres i høy grad ved UiN.

– Vi ønsker å gå grundig inn i dette fenomenet – hva er det egentlig som skjer når kjønnsbalansen stagnerer så kraftig på professornivå? Her ved UiN har vi en tilnærmet jevn kjønnsbalanse blant amanuensene, og på stipendiatnivå har vi litt flere kvinner enn menn. Da er det jo lett å tenke at forandringen er på vei, og at den jevnere balansen vil etablere seg på professornivå på sikt. Men så viser det seg at det slett ikke er så enkelt, sier han.

Brinchmann kan også fortelle at planleggingsgruppa er veldig fornøyde med å ha fått den svenske statsviteren og kjønnsforskeren Malin Rönnblom som en av hovedinnlederne. Rönnblom har gjort empiriske undersøkelser ved ledelsen på flere universiteter i Sverige, og sett nærmere på hva som gjøres på akkurat ledelsesnivå for å bedre likestilling og mangfold i universitets- og høyskolesektoren.

– Det er midt i blinken, vi kunne ikke fått en bedre hovedinnleder. Nettverkskonferansen er jo ikke primært en forskerkonferanse, men en konferanse for hele sektoren. Erfaring viser også at likestillings- og mangfoldsarbeid må være forankret på ledelsesnivå dersom man skal få gode resultater. Rönnblom skal også holde en workshop med ledelsesgruppa vår, noe vi ser veldig frem til, sier Brinchmann.

Tidsbruk og karriere

En annen av konferansens bekreftede innledere er arbeidslivsforskeren Cathrine Egeland, som også har et solid grunnlag for å fortelle om mekanismer som gjør at kvinneandelen synker drastisk et sted på veien fra amanuensisnivå til professornivå. Hun står sammen med Ann Cecilie Bergene bak Tidsbruksundersøkelsen fra 2012.

Denne studien viste blant annet at menn i større grad enn kvinner jobber utenfor normalarbeidsdagen med å publisere og posisjonere seg karrieremessig.

– Skal man publisere og posisjonere seg som forsker, da må man jobbe mye – akkurat det er enkelt og greit, sier Egeland.

– Og kvinner jobber mindre, det vil si færre arbeidstimer og i større grad innenfor normalarbeidsdagen. Vi ser at dette går ut over deres karrieremuligheter.

Rapporten fant også at kvinner langt sjeldnere enn menn skriver fagfellevurderinger i tidsskrifter, og sjeldnere sitter i bedømmelseskomiteer for doktorgrader. Dette er aktiviteter som er viktige og karrierefremmende for forskere – og som ofte gjøres på kveldstid utenfor vanlig arbeidstid.

– Dette er ting det er vanskelig for sektoren å endre på. Man kan ikke bare gripe inn i de enkelte familienes interne arbeidsdeling, hvor kanskje fars karriere realiseres på bekostning av mors. På den ene siden er det sikkert holdningsendringer i samfunnet som må til for å komme denne ubalansen til livs. På den andre siden er det også veldig viktig at universitetene og høyskolene er klar over problemet, og ser det som et problem de faktisk er i stand til å gjøre noe med, mener Egeland.

– Man kan forsøke å være løsningsorientert basert på det vi vet om tidsbruken i sektoren. Kanskje er det på tide å vurdere å legge opp arbeidsåret annerledes og frigjøre mer sammenhengende tid til forskning. Dette ville komme både kvinner og menn til gode ved kanskje å minske behovet for å jobbe om kveldene, mener hun.

– Man kan også vurdere andre endringer. Tradisjonelt og historisk har det å være «professor» først og fremst dreid seg om å være en som utdanner, en som underviser studentene. Nå er det derimot slik at forskning er det viktigste man gjør som universitetsansatt – men kunnskap er også noe som utvikles sammen med studentene på seminarrommene. Etter hvert har undervisning, der kvinnene dominerer, blitt til noe man nærmest setter en parentes rundt, og det er kanskje én av tingene som kan revurderes når det gjelder professorkvalifiseringsløpet, undrer Egeland.

– Det er nok mange og sammensatte forklaringer på hvorfor det går så tregt med kvinneandelen på professornivå til tross for en stadig jevnere balanse på nivåene under. Forklaringsmodeller som diskriminering ved ansettelser og seiglivede mannskulturer i enkelte miljøer kan sikkert ha mye for seg. Men vi kan også se nærmere på noe så prosaisk som arbeidstiden og tidsbruk blant de ansatte i sektoren, sier hun.

Akademia og mediebransjen

En annen bekreftet innleder på Nettverkskonferansen er sosiolog, samfunnsdebattant og foredragsholder Helga Eggebø. På konferansen kommer hun til å trekke paralleller mellom universitetssektoren og andre bransjer, for å diskutere mulige likheter og ulikheter når det gjelder mannsdominans og homogenitet på de øverste stillingsnivåene.

– Mediebransjen, som akademia, er en kunnskaps- og maktinstitusjon med mange av de samme utfordringene. Det er interessant å se nærmere på hvilke stemmer som slipper til på de ulike nivåene, og dessuten hvordan menn og kvinner representeres i media. På samme måte som i universitets- og høyskolesektoren har mediebransjen en underrepresentasjon av kvinner på de aller øverste nivåene. I begge bransjene er det dessuten relevant å være oppmerksom på hvem det er som skriver, stiller spørsmålene og har definisjonsmakt, mener Eggebø, seniorrådgiver ved Senter for kunnskap og likestilling.

En annen relevant sektor Eggebø vurderer å trekke inn foredraget, er den økonomiske makteliten – ledere i aksjeselskaper og næringslivstopper.

– Det er både likheter og forskjeller mellom bransjene, men både innen næringsliv og i akademia går det igjen en unnskyldning der det hevdes at kvinner ikke vil. Det er rart at denne påstanden går igjen hele tiden, for det er godt dokumentert at dette ikke stemmer – det er mange kvinner som vil nå toppen, både innen politikk, akademia og i styreverv, sier Eggebø.

– Det er ikke så mystisk: Vi vet at strukturer og rekrutteringsprosesser ekskluderer kvinner. Dette er dokumentert, men myten reproduseres til tross for tilbakevisninger, gang på gang.

– Vi går for minst 25 prosent menn

Arne Brinchmann kan også fortelle at Curt Rice, leder av Kif-komiteen og rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, åpner konferansen med et foredrag som har fått tittelen «Gentlemen, this one’s for you».

– Rice vil snakke om likestillingsarbeid for mannlige ledere, med et fokus på erkjennelsen om at vi må slutte å tenke at vi skal «fikse kvinnene» for å oppnå kjønnsbalanse i akademia – vi må også jobbe med likestilling på ledelsesnivå og i organisasjonen, forteller Brinchmann.

– Dessuten må vi ikke gjøre kjønnsbalanse til et kvinneprosjekt. Rice utfordret meg da også til å sørge for at minst 25 prosent av deltakerne på Nettverkskonferansen er menn, sier Brinchmann.

Når konferansen går av stabelen, er vertsinstitusjonen også godt inne i den varslede fusjoneringsprosessen med Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna, som skal bli den samlede institusjonen Nord universitet. Brinchmann forteller at ledelsen ønsker å være godt frempå med gode likestillings- og mangfoldstiltak på et tidlig tidspunkt i sammenslåingsprosessen, og unngå å gi likestillingsarbeidet «vikeplikt».

– Vi ønsker å komme godt i gang med dette arbeidet fra starten av. Man ser jo så ofte at likestillingsarbeid nedprioriteres til fordel for andre ting som også må gjennomføres. Det vil vi unngå nå. Som sagt har «verst i klassen»-statusen gjort oss veldig motiverte for å få til endring, og vi er glade for at vi kan innlede fusjoneringsåret med å være vertskap for Nettverkskonferansen.