Sosial bakgrunn i akademia og hverdagsrasisme vekket mest interesse på Kifinfo i fjor. Se lista over våre mest leste nyhetssaker fra året som har gått.

Dagens ordning med kjønnspoeng er ikke effektiv nok for å sikre kjønnsbalanse i manns- og kvinnedominerte utdanninger, mener leder av offentlig utvalg.

I dag har de fleste universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter handlingsplaner for likestilling. Institusjonene har selv ansvar for innhold og kvalitet på handlingsplanene, mener Kunnskapsdepartementet.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning ønsker at Kunnskapsdepartementet skal bruke kompetansen deres mer. Det skal komiteen og Torbjørn Røe Isaksen snakke om i morgen.

Strukturreforma i universitets- og høgskulesektoren er i full gang, og fleire institusjonar står midt oppe i store samanslåingsprosessar. Kva skjer med likestillingsarbeidet når institusjonar slår seg saman?

Er du eldre enn 39 år og har mindre enn seks års erfaring etter avlagt doktorgrad? Da kan du ikke lenger søke forskningsmidler fra Forskningsrådets Fri prosjektstøtte. – Aldersdiskriminering, mener Elisabeth Staksrud.

Kvinnelige forskere publiserer mindre enn sine mannlige kollegaer. Men det skyldes først og fremst at kvinner befinner seg lavere i det akademiske stillingshierarkiet, ifølge ny studie.

Ideen om at akademiske institusjonar er bygd på merittar, der den beste kandidaten alltid får jobben, kan paradoksalt nok vere med på å hindre kjønnslikestilling i akademia.

Forskning på etniske minoriteter i akademia er et relativt blankt felt i Norge. Det har forskningsinstituttene AFI og NIFU nå fått i oppdrag å gjøre noe med.

 – Elektroner og stjerner har ikke kjønn. Men fysikkens historie, klasserom, laboratorier og pauserom er langt fra kjønnsløs, mener fysikkprofessor.

Et overveldende flertall av all forskning på mus gjøres på hannmus. Men frykten for at variasjonen i hunnmusenes syklus gir ustabile data er ubegrunnet, ifølge den kanadiske professoren Jeffrey Mogil.

Over heile verda blir naturvitskap oppfatta som ein aktivitet som passar best for menn, viser ein ny studie. Lyspunktet er at stereotypiane er svakare i landa med flest kvinnelege forskarar og naturvitskapsstudentar.

Mange norskfødte med innvandrerbakgrunn satser på høyere utdanning, men hva skjer etterpå?

I år har fem universiteter og to høgskoler fått til sammen 30 millioner kroner fra Forskningsrådets BALANSE-program. Universiteter og høgskoler vil ikke lenger fikse kvinnene, nå vil de fikse kulturen og organisasjonen.