Bedre arbeidsmiljø gir flere kvinnelige fysikere

Fysikken skal handle om den objektive verden og være uberørt av betrakterens egenskaper. Likevel er fysikk et av akademias mest kjønnsskjeve felt.

Med kun om lag femten prosent kvinnelige professorer i snitt ved norske læresteder, er det et av fagområdene med lavest kvinneandel.

Hvor er de kvinnelige fysikerne?

– I Sverige er det rundt 14 prosent kvinnelige fysikkprofessorer. Likevel skjer det lite for å bøte på skjevheten. Jeg tror ikke det kommer av motstand, men av en kunnskapsbrist, sier Tomas Brage, professor i fysikk ved Lunds universitet.

Han var en av foredragsholderne på konferansen EnGendering Excellence, i regi av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) sammen med Norges forskningsråd. Formålet med konferansen var å tydeliggjøre at fremragende forskning krever at det også tas hensyn til kjønn, både kjønnsperspektiver i selve forskningen, og kjønnsbalanse der det forskes.

Brage har lenge engasjert seg for å øke kvinneandelen i fysikkfaget både ved ved egen institusjon, nasjonalt og internasjonalt.

– Fysikk har vanskelig for å rekruttere kvinner på alle nivåer, fra student til professor. Dessverre er det ofte et ikke-spørsmål blant mange fysikere.

– De aller fleste er enige om at det er bra å øke kvinneandelen i faget. Problemet er bare at instituttene ikke helt vet hva de bør gjøre. I tillegg vil de ofte ha en quick-fix, men det finnes ingen enkel løsning, mener han.

Ved Lunds universitet er et av de viktigste tiltakene en såkalt genuscertifiering, ifølge Brage. Instituttene skal ivareta kjønnsperspektiver i utdanning og forskning, og kjønnsbalanse i forskning, og dette skal de få til med mange forskjellige tiltak. Bevisstgjøring rundt seksuell trakassering, studere rekrutteringsprosesser, arrangere karrieresamtaler med kvinner etter disputas, og innføring av bedre foreldrepermisjon for doktorander er noen av tiltakene for å få en kjønnssertifisering.

Sexisme i lærebøkene

Brage mener fraværet av kvinner i faget er del av en sammensatt problematikk, men trekker frem flere forklaringsmodeller. Én er kulturen i fysikkutdanningen og i fagmiljøene. For selv om fysikken som fag er en objektiv naturvitenskap, er det ikke dermed sagt at det ikke forekommer skjevtenkning og ubevisste oppfatninger i miljøet blant studenter og ansatte. Dette ønsker han å ta tak i.

– Faktisk vil vi være på god vei til å bedre kulturen ved egen institusjon bare ved å være bevisst på at man har en bias uten at det ligger noen ond vilje til grunn.

Brage mener det er et problem at fokuset ofte ligger på å endre kvinnene når det gjelder rekruttering til fysikk og utjevning av kjønnsbalanse. Det blir kvinnenes ansvar å forstå at fysikk er interessant og kan passe for dem, uten at det tas høyde for andre faktorer, mener han, og trekker fram pensum og undervisning som eksempel.

– Jeg har undersøkt lærebøker i fysikk for videregående, og det er helt klart sexistisk hvordan kvinner og menn fremstilles i fysikklærebøkene. Menn presenteres som forskere og aktører, kvinner som prinsesser og ballerinaer i illustrasjonseksemplene. Dette kan føre til at kvinner velger vekk faget, sier han.

Fleksible utdanningsmuligheter gir høyere kvinneandel

Det er bemerkelsesverdig at de skandinaviske landene med sin uttalte likestillingspolitikk har lavere andel kvinner i fysikk enn hva for eksempel Italia har. Brage mener at dette blant annet henger sammen med forskjeller i hvordan inngangen til fysikkfaget kan variere fra land til land, og forskjeller i arbeidsplasskulturen på de ulike instituttene.

– I Italia er veien fra klassiske fag til fysikk kortere enn i Skandinavia. Det er langt mer utbredt å ha en bakgrunn i humaniora før man går over til fysikk. En studie av Cathrine Hasse og Stine Trentemøller, Break the pattern, viser det samme, forteller Brage.

Les også: Forsker på hjerneflukt i fysikk

De to forskerne har, gjennom intervjuer med fysikere i forskjellige land, sett at i Italia er det en sterkere kultur for å knytte fysikken mer til humaniora, og at mange fysikere i utgangspunktet startet med klassiske fag.

– Et slikt utdanningsløp ville vært utenkelig i Skandinavia, hvor fysikken i større grad er låst til teknologi- og realfagene. Sistnevnte ekskluderer langt mer og kan bidra til en tanke om at fysikk og teknologi kun er noe for "boys with their toys", sier han.

I midten av mai uttalte en astronomiprofessor at forskere innerst inne egentlig er boys with their toys – altså gutter med leketøy. Tilsvar i form av emneknaggen #girlswithtoys kom raskt. Kvinnelige forskere fra hele verden er lei av at maskiner og laboratorieutstyr bare assosieres med menn, og delte bilder hvor de viser seg selv med maskinene de jobber med og forsker på.

Hercules, omsorgspersoner og arbeidsbier

Hasse og Trentemøller fant en sammenheng mellom fleksibelt utdanningsløp og kvinneandel. Men enda viktigere for høyere kvinneandel er å finne i arbeidsmiljøet innad i fysikken, forteller Brage.

Professorintervjuene har definert tre ulike arbeidsmiljøkulturer som forekommer ved læresteder: herculeskultur, caretakerkultur og arbeidsbiekultur. De er idealtyper, men ulike institutter kan være dominert av en kultur, som vil påvirke arbeidsmiljøet.

– Hercules-kulturen er konkurransepreget og individualistisk. Fysikken har førsteprioritet, ofte på bekostning av familielivet, forklarer Brage. Det er i denne typen arbeidsmiljø mange kvinner faller fra, mener han.

De to andre arbeidskulturene er preget av større aksept for å kombinere arbeid og familieliv, og det er her man ser høyere kvinneandel.

– Bevisstheten om dette er veldig lav blant fysikerne. Man vet ikke hvilke mønstre som må brytes før man vet hva problemet er.

Lite mangfoldig felt

Brage mener at et av fysikkens problemer ikke bare gjelder kjønn, det gjelder også mangfold generelt.

– Så vidt jeg vet er det heller ikke gjort mye forskning på hvorvidt minoriteter søker seg til faget. Fysikk rekrutterer omtrent som på sekstitallet. Internasjonale utvekslingsstudenter gir et visst mangfold, men ikke over tid.

Han tror at å starte inkluderingsarbeid på ett område etter hvert vil føre til mer inkludering på flere områder.

– Responsen fra kolleger har vært god. Først oppleves det kanskje nytt og litt ubehagelig å høre at det finnes en kultur i fysikken, som jo skal være selve kronen på verket i den objektive vitenskapen. Å snakke om at det finnes maktstrukturer her er litt ubehagelig. Men jeg opplever at stadig flere er interessert i hva som kan gjøres for å jevne ut skjevhetene.