Fra januar 2011 blir det store endringer i EUs organisasjon. Det vil også få betydning for arbeidet med likestilling og kjønnsperspektiver i forskning.

Siden 2007 har kvalifiseringsprogrammet VINNMER delt ut 50 millioner svenske kroner hvert år til kvinnelige forskere i Sverige. Målet er at de skal kvalifisere seg til professorer. I Norge har vi ikke noe lignende kvalifiseringsprogram. – Våg å stikke dere ut, og våg å gjøre noe konkret, er Erik Litborns råd.

Kvinner forlater ikke akademia i større utstrekning enn menn – verken rett etter disputas eller senere. Det viser en ny avhandling fra Linnéuniversitetet i Sverige, som dermed slår beina under en etablert ”sannhet”. Årsaken til at kvinner er underrepresenterte i den akademiske eliten, handler i stedet om at de avanserer saktere. Likestillingssatsinger bør heller undersøke årsakene til dette, mener statsviter Charlotte Silander.

Førsteamanuensis Berit Rostad ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, er tildelt NTNUs likestillingspris for 2010.

− Innenfor våre forskningsprogram skal kjønnsperspektivet være sentralt. Det står i vår strategi. Men i praksis er det kanskje ikke på plass ennå, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén. Nå ser han til EUs forskningsprogram for å få ideer til dette arbeidet.

Den europeiske organisasjonen for kvinnelige forskere, EPWS, har stengt sitt kontor i Brüssel. Oppstartsmidlene fra EU er brukt opp og aktiviteten er på et minimumsnivå. Trengs ikke grasrota lenger i likestillingsarbeidet?

NOKUT har hatt dem på nakken. Det samme har Norges forskningsråd. Leder du en forskningsinstitusjon, har du kanskje hatt dem på besøk. Det går mot slutten på andre periode for komiteen som skal fremme likestilling i forskning. Hva har de oppnådd?

Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.

Et kvinnelig flertall blant studentene har ikke gitt kjønnsbalanse blant vitenskapelige ansatte. Hva skal til for å øke kvinneandelen i vitenskapelige stillinger? Det diskuterte deltakere fra 29 institusjoner på nettverksmøtet for likestillingsarbeidere i Bergen 2. og 3. februar.

På Høgskolen i Lillehammer er bare tre av 35 professorer kvinner. Ingrid Guldvik har vært med å danne nettverk for kvinnelige forskere som vil kvalifisere seg til toppstillingene. Nå mener hun høgskolene må ta et systematisk grep om likestillingsarbeidet.

Fem forskningsinstitusjoner bryter likestillingslovens redegjørelsesplikt. Det fastslår Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Ved mange høgskoler ligger likestillingsarbeidet brakk. Men det finnes også dem som vil satse i år. Høgskolen i Bergen går gjerne foran som et godt eksempel.

— Vi ønsker å vise hvordan ledere i forskningssektoren kan integrere likestilling i arbeidet sitt på en god måte, sier Linda Rustad. Hun har vært redaktør for den nye håndboka Talenter på spill – eksempler på god forskningsledelse.

Under EUs 7. rammeprogram er det utviklet verktøy for å fremme kjønnsperspektiver i forskningen. Men kravet om at forskerne skal bruke disse er fjernet. Er det godt nok? Luisa Prista i EU-kommisjonen håper begge deler kan være på plass i neste rammeprogram.