Likestillingsplanen som ble vedtatt ved Universitetet i Oslo i 2004 ble fulgt opp med en historisk økonomisk satsing fra universitets side. Men fortsatt står over 2 millioner kroner på bok.

I januar 2004 vedtok Universitetet i Oslo sin mest ambisiøse plan for likestilling noensinne. Nå slår likestillingsrådgiver Hege Eidstuen fast at de ikke når målene de satte seg den gang. Likevel er hun optimistisk med tanke på arbeidet videre.

Kjønn spiller liten rolle i forskningsmeldingen Viljen til viten. Likestilling er nevnt som et mål, men det er sparsomt med forslag om hvordan økt rekruttering av kvinner skal stimuleres. Dette er en alvorlig mangel ved forskningsmeldingen, skriver Arnfinn J. Andersen i denne kronikken.

Joda, det har blitt bedre når det gjelder likestilling i akademia. Men ennå er mye ugjort, mener Kari Melby, leder i komiteen Kvinner i forskning.

En kjønnsforsker i universitetsstyret, en handlekraftig likestillingsrådgiver, ny taktikk og et gunstig tidspunkt. Dette var avgjørende da Universitetet i Oslo vedtok ny handlingsplan for likestilling.

– Jeg passer kanskje ikke helt inn i denne debatten, sier Kristin Clemet, statsråd for Utdannings- og forskningsdepartementet, og dermed også øverste ansvarlig for arbeidet med likestilling i akademia.

Da styret ved NTNU skulle behandle budsjettet for 2004, ble det vedtatt å virkelig trå til på likestillingsfronten. Fram til da hadde den årlige likestillingspotten vært på 300.000. I år er den på 3,4 millioner, en drøy tidobling. I spissen for denne utviklinga står likestillingsrådgiver Svandís Benediktsdóttir.

Hvordan står det til med likestillingviljen i de enkelte institusjonene? Vi har tatt tempen på tre høgskoler.

Et sentralt siktemål for alle universiteter må være å utvikle forsknings- og utdanningsmiljøer av høy kvalitet som inkluderer både kvinner og menn, og som bygger ned, snarere enn forsterker kjønnsskillene i akademia. At flere av de nye, kvalitetsfremmende satsningene synes å lede til det motsatte, har til nå gått overraskende upåaktet hen.

”Kjønnsrevolusjon i akademia – Forskning for endring!” Dette er en av parolene i årets 8. mars-tog i Oslo. Er dette en nødvendig parole i 2005? Kunne du tenke deg å gå under den? Nei, mener Kristin Clemet og Thomas Hylland Eriksen. Ja, sier Harriet Bjerrum Nielsen, Elisabet Rogg og Annett A. Helset – som er en av kvinnene bak parolen.

Gode råd til deg som skal jobbe med likestilling i akademia. Rådene er basert på erfaringer fra arbeidet ved Universitetet i Oslo.