Likestillingsmidler står ubrukt

Ved Universitetet i Oslo skal de enkelte fakultetene sette i gang likestillingsfremmende tiltak, og hvert fakultet kan søke penger fra universitetet til å gjennomføre disse. I tilknytning til likestillingsplanen fra 2004-2005 ble det satt av en pott på 1.8 millioner kroner hvert år som fakultetene kunne søke på til møter, mentorprogrammer og lignende.

En stor del av disse midlene står fremdeles på bok. Med overføring av ubrukte midler fra 2004 har Universitetet i Oslo til sammen 3 millioner kroner til likestillingstiltak i 2005. I følge

Likestillingsrådgiver Hege Eidstuen ved Universitetet er det foreløpig blitt tildelt 607.500 kr i år.

- Det er mulig det kommer inn søknader om midler til tiltak nå i høst, men midlene som er satt av vil nok ikke bli brukt opp i år, understreker hun.

Må bidra selv

I følge Eidstuen kan en viktig årsak til at midlene ikke er brukt opp være at fakultetene også må dekke utgifter ved tiltakene selv.

- Tildelingen forutsetter delt ressursinnsats mellom fakultetene og universitetets sentrale likestillingsmidler. Det vil si at fakultene ikke får dekket hundre prosent av det tiltakene koster. De må bidra med halvparten selv. Det kan være en av årsakene til at midlene ikke blir brukt opp.

Eidstuen mener også det finnes mange gode tiltak som ikke koster penger, og nevner blant annet arbeid med ivaretakelse av likestillingshensyn i tilsettingsprosesser, rekruttering av kvinner gjennom oppfølging av stipendiater og postdoktorer, fordeling av undervisning på en god måte og teambasert forskningsorganisering.

- Dette er integreringstiltak der hensikten er å integrere likestillingsarbeidet i andre prosesser. Noe som er krevende, men som ikke nødvendigvis koster så mye penger.

Ivrige på MN-fakultetet

Den ivrigste søkeren på likestillingstiltak har vært Matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Dette fakultetet hadde pr. oktober 2004 er kvinneandel på faget på ca 37 %, mens 13,9 % av professorene var kvinner.

For 2004 og 2005 fikk fakultetet til sammen 779.000 kroner fra den sentrale likestillingspotten. Disse midler er blant annet lagt inn i en ekstra tildeling til søkere på reisestipend og undervisningsfrikjøp. I tillegg er det gitt midler til en studietur for å få erfaringer fra likestillingsarbeid ved utenlandske universiteter og en videreføring av delstilling for førsteamanuensis i teknisk-naturvitenskapelig kvinneforskning frem til sommeren 2006.

Eidstuen trekker fram arbeidet ved dette fakultet som et positivt eksempel.

- Kvinneandelen i førsteamanuensisstillinger er 23,8 prosent ved Det matematisk-naturvitenskapeige fakultet, men i 2004 det var 37,5 prosent nytilsatte kvinner i denne stillingskategorien ved fakultetet. Det bør nevnes at det tradisjonelt sett er fleste menn ved dette fakultetet, og at såpass mange nytilsatte kvinnelige førsteamanuenser er svært positivt.

Ingen søknader

Men det er også fire enheter som ikke har søkt om midler; Universitetsbiblioteket, Det odontologiske fakultet, Nasjonalhistorisk museum og kulturhistorisk museum.

Professor Arild Stenvik, leder av Likestillingsutvalget ved Det odontologiske fakultet, forteller at han har sendt ut informasjon til instituttene og fagavdelingene to ganger, men ingen søknader har kommet inn.

- De tiltakene vi har satt i gang koster ikke penger, forklarer han.

- Det er først og fremst personalressurser som brukes til oppfølgning av kvinnelige stipendiater.

Personalsjef ved fakultetet Olaug Margrethe Nesset forteller at fakultetet har en betydelig overvekt av kvinner i stipendiat- og postdoktorstillinger og i førsteamanuensisstillinger. Men på professornivå er bildet annerledes, av de p.t. 34 fast ansatte professorene er kun 8 kvinner.

- Vi er i gang med å revidere fakultetets tiltaksplan, forteller hun.

- Her vil vi vektlegge tiltak som legger til rette for at kvinnelige førsteamanuenser kan oppnå professorkompetanse.

Av tiltakene som trekkes fram i tiltaksplanen ved fakultetet, er blant annet anledning til forskningstermin etter fire års opptjeningstid for kvinnelige førsteamanuenser som ønsker videre kvalifisering til professor. I tillegg vil fakultetet satse på karriererådgivning og styrket personalpolitisk oppfølging.

Viktig med integreringstiltak

Når det gjelder arbeidet med likestilling på fakultetsnivå er Eidstuen delt i sine vurderinger.

- Jeg har inntrykk at det arbeides mye enkelte steder, mens andre enheter har gjort lite. 

Videre tror jeg det er lettere å gjennomføre såkalte særtiltak av typen seminarer og mentorprogram, enn integreringstiltak. Eksempel på integreringstilttak er å utarbeide en god rekrutteringspolitikk for kvinner, samt å ivareta likestillingshensyn i tilsettingsprosessene. Dette er ikke enkelt, men kan bidra til mer dyptgripende og kulturelle endringer.

- Samtidig bør det nevnes at konkrete særtiltak har bidratt til å øke kvinneandelen på professornivå. Likestillingsmidler har blitt benyttet til frikjøp av kvinner fra undervisning og gjort det mulig for kvinner å søke opprykk til professor. De har blitt oppmuntret til å søke, og sammen med midlene til frikjøp, har dette bidratt til at vi har fått flere kvinnelige professorer enn vi trolig ellers ville hatt, sier Eidsturen.