Likestilling på 1-2-3

1. Forankring i ledelsen

• Planer og mål for likestillingsarbeidet må forankres og utgå fra toppledelsen sentralt og fra ledelsen på fakultet/avdelinger. Likestillingsrådgivere og - utvalg som blir sittende med likestillingsplanene alene sliter ofte med å få gjennomslag for sitt arbeid.
• Det gjelder å se helheten i arbeidet og jobbe med likestilling inn mot den ordinære driften ved f.eks. å kjønnsteste budsjetter og se på kjønnsprofilen i satsinger ved institusjonen.
• Hovedelementene i likestillingssatsingen må inkorporeres i enhetenes sentrale planarbeid.

2. Planer og rapportering

• Det bør utarbeids tiltaksplaner på alle nivå, med årlige rapporteringer på måltall, virkemidler og oppnådde resultater.
• Likestillingsplanene må være konkrete. Enhetene må trekkes aktivt inn i prosessen og ansvarliggjøres ved å vedta egne mål og tiltak. Gode forsetter og huskeregler endrer ikke kjønnsbalansen.

3. Økonomiske midler

• Likestilling koster penger. Det må settes av midler på budsjettet til å følge opp prioriteringene som gjøres i handlingsplanen.
• Likestilling bør lønne seg. Gjennom en intensivordning kan de som oppnår sine likestillingsmål belønnes for sine prioriteringer. Slik får de lokale ledelsene et ekstra puff til å følge opp planene sine.

4. Jobb i grupper

• Som likestillingsrådgiver er det lett å bli ensom i jobben og føle at man blir sittende som et likestillingspolitisk alibi. Derfor er det viktig å avklare hvilken rolle likestillingsrådgiveren skal spille i institusjonen.
• For å unngå ensomhet og få større gjennomslagskraft er det lurt å jobbe grupper og nettverk.
• Likestillingsrådgiveren bør rapporterer direkte til ledelsen.

5. En politisk jobb

• Å jobbe med likestilling i akademia er en politisk jobb, unngå å bli sittende kun med administrative funksjoner.