Rapporten om hvordan det står til med kjønnsbalanse i forskning i Norden finnes nå på engelsk.

Nesten alle vinnerne av Kunnskapsdepartementets likestillingspris synes de har fått bedre likestillingstiltak med millionene fra prispotten. Det er blitt satset på alt fra headhunting og markedsføring, til film om seksuell trakassering. Men ikke alle har bestemt hva de skal bruke pengene på.

Til tross for formelle rettigheter og likestillingstiltak, fortsetter kvinner i akademia å stange hodet i veggen, mener Randi Gressgård.

Både kvinnelige og mannlige dataingeniørstudenter forteller at de har drevet med data helt fra barndommen. Men det er bare for mennene at det blir en støtte under studiet.

I ti år har Kif-komiteen jobbet for bedre kjønnsbalanse i forskningssektoren. Den nye komiteen er utvidet med tre medlemmer og skal få bredere arbeidsområde i løpet av våren.

Postdoktor Anja Røyne oppfordrer kvinner til å ”klore seg fast i akademia”. − Jeg kan ikke tenke meg et yrke som er bedre tilpasset småbarnsforeldre, sier hun.

Norsk institutt for naturforskning arbeider bredt for å sikre en bedre kjønnsbalanse i forskerstaben. Men det er fortsatt langt igjen til målet om 50 prosent kvinnelige biologer på instituttet. Direktøren mener likestillingsarbeidet må starte allerede på universitetene.

Kjønnsbalanse er like mye et kvalitetsspørsmål som et rettighetsspørsmål. Det er et grunnleggende prinsipp for Forskningsrådets nye likestillingspolicy, som blant annet sier at minst 40 prosent av prosjektlederne skal være kvinner.

− BALANSE-programmet skal først og fremst bidra til å fremme kvalitet. Vi må ha mest mulig vett inn i forskningsmiljøene, framhevet divisjonsdirektør Jesper Simonsen da han åpnet programmets kickoff-seminar. 

Ideen om glasstaket er under debatt. − Stadig flere kvinner får høyere stillinger, og det dreier seg først og fremst om å tilpasse seg toppledelsens koder, sier sosiolog Anne Grethe Solberg. Så enkelt er det ikke, hevder meningsmotstanderne.

Kjønnsspørsmålet har fått et reelt gjennombrudd i forhandlingene om EUs fremtidige forskningspolitikk, Horisont 2020. Europaparlamentet går lengst i sine krav om likestilling og kjønnsperspektiv i forskningen. I vårens forhandlinger blir det avgjort om parlamentet får med seg regjeringene.

13 kvinnelege stipendiatar ved Det juridiske fakultet har klaga inn Universitetet i Oslo til Likestillings- og diskrimineringsombodet for kjønnsdiskriminering ved foreldrepermisjon. No er universitetet på glid til å endre praksis.

– For ledere på universitetene er det mange målsetninger. Hvordan skal vi da prioritere likestilling? Det spør avdelingsleder Nina Køpke Vøllestad.

Europakommisjonen inviterer forskere til å delta i rådgivende grupper i det nye forskningsprogrammet Horisont 2020.