Kjønn virker styrende i vurderinger av kvalitet

Dette var blant de sentrale innspillene på et seminar om kvalitetsvurderinger, som nylig ble arrangert i anledning Vitenskapsåret.

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning og Komité for kjønnsbalanse i forskning ønsket å diskutere hva som kjennetegner skjønnet som ligger til grunn for vurdering av vitenskapelig kvalitet. Og hvilke sammenhenger er det mellom skjønn og kjønn i dagens tildelingssystemer? 

Skjønn – en kunnskapsbasert følelse

– Skjønn er en kunnskapsbasert følelse, der det subjektive ikke blir borte, men må aksepteres og brukes, sa professor Tian Sørhaug fra Universitetet i Oslo i sitt åpningsinnlegg om kvalitetsbegrepet.

– Min egen erfaring fra arbeid i tverrfaglige komiteer er at det ikke finnes regler for hvordan man skal arbeide, og at man må stole på hverandre. Man må komme fram til kompromisser. Jeg opplever at man er i stand til å komme fram til enighet om det gode og å skyve ut det dårlige. Faren er at de beste prosjektene – de som virkelig er dristige – faller ut. Det oppstår noen grenser som man ikke trår over, sa Sørhaug.

Lena Gemzöe fra Stockholms universitet viste til forskning om kvalitetsvurderinger som tyder på at sammensetning av vurderingsutvalg er avgjørende for utfallet. I selve vurderingssituasjonen skapes det en felles forståelse av hva som er kvalitet.

– Derfor er det viktig at man løfter fram og diskuterer hvordan man forstår kvalitet i gruppen, sa hun og la vekt på at også kjønnsdimensjonen er viktig i denne sammenhengen:

– Helt fra 1970-tallet til i dag kan man se en forbindelse mellom kjønnssammensetningen i utvalg og graden av bevilgninger til prosjekter der begge kjønn er representert. Det viser at overvåking av likestilling både i vurderingsutvalg og tildelinger har effekt, sa hun.

Hans Excellence - kjønn i kvalitetsvurderinger

Ulf Sandström fra Kungliga tekniska høgskulan understreket at det er en klar sammenheng mellom vurdering av kvalitet og kjønn. Han presenterte tall fra en studie av en tung satsing på strategiske forskningssentra, såkalte eksellensesentra innenfor medisin i Sverige, i perioden 2003 til 2007. Studien med den talende tittelen «Hans Excellence» viste at 85 prosent av søkerne til å opprette sentra var menn, mens det bare var menn blant dem som fikk støtte.

– Dette viser at de få sterke kvinnene som søkte om midler har blitt sortert bort. Det var en stor konsentrasjon av noen sterke mannlige forskere som figurerte i mange søknader. Det nedslående var at satsingen på eksellense ikke førte til økt kvalitet – 18 av 19 grupper hadde lavere siteringsgrad etter satsingen enn før. Satsingen på eksellense går i retning av det allerede aksepterte og ikke den fremtidige eksellensen, sa Sandström.

Likestilling i norsk forskning

Agnete Vabø fra NIFU gikk gjennom mekanismer som bidrar til at det er få kvinnelige forskere som har ledende stillinger i norsk forskning:

– Det er et mønster at kvinner bruker mye tid på undervisning og administrasjon, mens menn bruker mest tid på den forskningen som verdsettes i det vitenskapelige hierarkiet. Kvinnelige forskere er også mindre mobile enn sine mannlige kollegaer og deltar derfor mindre i viktige internasjonale nettverk, som gir tilgang til publiseringsarenaer.

Forskningsminister Tora Aasland understreket at det er behov for egne virkemidler for å fremme både likestilling og kjønnsperspektiver i forskning. Derfor har departementet pålagt universitetene og høgskolene å lage handlingsplaner for likestilling.

Hun vektla også at det må synes at kjønnsperspektiver i forskningen blir tatt vare på. Flere i salen uttrykte bekymring over at Forskningsrådet avslutter sitt program for kjønnsforskning i 2012.

Forskningsrådet og kjønnsperspektiver

– Det er viktig at man har flere ben å stå på. Man bør både ha oppmerksomhet mot det brede «mainstreamingsperspektivet» og en egen satsing på kjønnsforskning, sa Lena Gemzöe.

Arvid Hallén fra Forskningsrådet la vekt på at Rådet vil arbeide for å bygge inn kjønnsperspektiver allment i forskningen. Alle søknader til Forskningsrådet skal vurderes med hensyn til kriteriet "kjønnsperspektiv" i forskningen.

I forberedelsen av nye programmer og i utviklingen av programplaner skal diskusjon om kjønnsperspektiver inn som et obligatorisk element:

– Å ta dette inn i programarbeidet på tvers av fagområder representerer en fornyelse. Forskningsrådets nye programsatsing Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL) vil opplagt finansiere kjønnsforskning, sa Hallén.

– Samtidig setter Forskningsrådet i gang en satsing for å få bedre likestilling i rekrutteringen til faglige toppstillinger og forskningsledelse, det vi har kalt Balanse-programmet. Et forprosjekt har allerede startet. Fra 2013 skal satsingen, som blant annet skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag, begynne for fullt. Hvis vårt budsjettforslag følges opp, vil det bli betydelig aktivitet. Men vi setter uansett av midler innenfor vår budsjettramme, sa Hallén. 

Saken ble først publisert hos Forskningsrådet.