Bare et fåtall av nobelprisvinnerne er kvinner, og Abelprisen har bare blitt utdelt til menn. Hva skal til for å viske ut kjønnsforskjellene i vitenskapsprisene?

Forskingsrådet og Komité for kjønnsbalanse og mangfald i forsking har skrive eit brev til Kunnskapsdepartementet. Meldinga er klar: Ikkje gløym likestillinga.

BALANSE-programmet gir legitimitet til arbeid med kjønnsbalanse, ifølge prosjektledere. Men ledere må på banen for å sikre at forskningspolitikken gagner likestillingen, mener forskere.

– Kvinnelige forskere blir oversett og betraktes som mindre kvalifiserte enn menn, mener Kathrin Hopmann. Nå ønsker hun å vise at kvinner kan gjøre karriere innen forskning med utstillingen «Trodde du?».

Vil resultatet av ansettelsesprosesser bli annerledes dersom ansettelseskomiteen ikke vet søkernes etnisitet, alder og kjønn? – Vi må erkjenne at vi kan diskriminere selv om vi ikke ønsker det, mener psykologspesialist.

Det er mindre enn 15 prosent kvinnelige ledere i søknader til Sentre for fremragende forskning. En ny masteroppgave ser på kjønnsforskjeller i forskningsfinansiering.

Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland inviterte nylig til innspillsmøte om #MeToo. Kif-komiteen har åtte anbefalinger til statsråden i arbeidet mot seksuell trakassering.

Vi er langt unna kjønnsbalanse blant nobelprisvinnere. I morgen skal Curt Rice, rektor ved OsloMet – storbyuniversitetet og leder av Kif-komiteen, fortelle om sin løsning til den svenske Nobelstiftelsen.

– Det er ikke regelverket og politikken det er noe feil med, men holdninger og kultur, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø. Nå vil hun følge opp arbeidet mot seksuell trakassering i akademia og forskningssektoren.

Vi står i fare for å ha et underskudd på antallet ansatte med førstestillingskompetanse innen flere fagfelt om noen år, skriver Curt Rice.

Kvinner bruker oftere kjønnsperspektiver i forskningen sin, viser ny artikkel. En mangfoldig forskergruppe gir bedre og mer konkret kunnskap om verden, mener Mathias Wullum Nielsen.

Frykt for at kvinnelige ledere gjør det vanskeligere å få forskningsmidler, forslag om kvotering av menn og innføring i mangfoldsledelse er noe av innholdet i fjorårets mest leste saker.

Det vanker både skryt og selvkritikk fra utgående medlemmer i Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning.

#MeToo-kampanjen tar oppgjør med seksuell trakassering, også i akademia og forskningsmiljøer. – Kampanjen viser bare toppen av ett av flere isfjell, mener NTNU-forsker Mons Bendixen.