Ingen øremerking for nye sentre

Kritikken lot ikke vente på seg etter at ordningen med Sentre for fremragende forskning (SFF) ble opprettet for ti år siden, og de 13 første sentrene ble etablert to år senere. Samtlige av de 13 sentrene var ledet av menn, og det var en klar overvekt av menn på lavere stillingsnivå. Satsingen ble kritisert for å forsterke kjønnsskillene i akademia.

Da prosessen med å opprette nye sentre startet i 2005 skulle det tas grep for å bedre kjønnsbalansen. I utlysningen som ble sendt ut våren 2005 ble søkerne bedt om å integrere likestillingshensyn.

– Vi så at det var nødvendig å gjøre noe for å fokusere mer på likestilling, sier spesialrådgiver Gro E. M. Helgesen ved Norges forskningsråd, som er koordinator for SFF-ordningen. Hun viser til at det ble satt i verk tre tiltak for å bedre kjønnsbalansen i andre utlysningsrunde:

• Institusjonene ble oppfordret til å foreslå kvinnelige senterledere og kvinner blant ledende forskere.
• Søknadene om å bli SFF skulle inneholde en plan for likestilling og måltall for kvinneandelen blant forskere, doktorgrads- og postdokstipender ved sentrene. Det ble også gjort klart at måltallene kunne få konsekvenser, det ville bli et av forholdene man så på når sentrene skulle evalueres midtveis i perioden.
• Som et tredje tiltak ble en del av budsjettet en satte av til sentrene øremerket likestillingsstillingstiltak. Det ble satt av tre millioner kroner årlig av den totale budsjettrammen til de nye sentrene.

Til sammen ble det for en femårsperiode satt av 15 millioner kroner i øremerkede midler, som sentrene kunne søke på til konkrete tiltak for likestilling. Midlene har vært en sentral del av arbeidet for å bedre kjønnsbalansen.

Men nå er det slutt.

For de nye sentrene som etter planen skal opprettes høsten 2012, vil det ikke være satt av øremerkede midler til likestillingstiltak.

– Vi har nettopp utlyst SFF-midler igjen, da har vi ikke tatt med dette spesielle tiltaket, fordi vi mener institusjonene har kommet mye lenger i å tenke likestilling, slik at de kan bygge det inn i egne prosjekter, sier Helgesen.

– Det er jo et spørsmål om hvor vi skal bruke kreftene, legger hun til.

Viderefører åtte sentre

Alle sentre for fremragende forskning utpekes for fem år. Hvorvidt en får to perioder avhenger av en midtveisevaluering etter tre og et halvt år. For samtlige av de åtte sentrene som fikk tildelt støtte i 2007 endte evalueringen med at de ble videreført for fem nye år.

Så hvordan gikk det med arbeidet for bedre kjønnsbalanse?

Som en del av midtveisevalueringen av de åtte sentrene har det ifølge Helgesen blitt vurdert hvordan sentrene har fulgt opp arbeidet med likestilling. Sentrene har blitt bedt om å dokumentere hva de har gjort på området, og dette har inngått i en helhet når Forskningsrådet har vurdert hvorvidt sentrene skulle forlenges.

– Evalueringskomiteen var fornøyd med sentrenes innsats for å styrke likestilling, sier Helgelsen.

– Hva betyr det?

– Komiteen kommenterte at den syntes alle sentrene hadde klart å sette likestillingsproblematikken på dagsorden, og hadde gjort det de kunne for dette, svarer spesialrådgiveren. Evalueringen omfattet både planene sentrene hadde fremmet i sine opprinnelige søknader og de tiltakene det ble gitt særskilt bevilgning til.

På spørsmål om hvordan det har blitt satt på dagsorden, sier Helgesen at det er ulike utfordringer for ulike forskningsmiljøer, og at mye handler om arbeidsmiljø og ledelse.

– Og det handler for eksempel om å legge forholdene til rette for å rekruttere kvinner til forskning og å kvalifisere kvinnelige forskere som prosjektledere, sier Helgesen.

Øremerkede midler

De øremerkede midlene til likestillingstiltak har altså vært en viktig del av arbeidet. Denne pengepotten utgjorde tre av 80 millioner kroner årlig for de åtte sentrene som ble opprettet i 2007. Helgesen forteller at alle de åtte sentrene søkte om slike midler, og at de 15 millionene som har vært satt av i den første femårsperioden har blitt tildelt. Det har variert hvor stor tildelingene har vært, avhengig av prosjektene.

– Vi har i forhold til disse spesielle midlene lagt vekt på at de skulle henge sammen med det arbeidet vertsinstitusjonene gjør på likestillingssiden, det var en måte å støtte opp om institusjonenes eget arbeid på, sier Helgesen.

Midlene har ifølge Helgesen gått til forskjellige formål.

– For noen har det vært viktig å få forlenget postdokstillinger for forskere, mens det for andre har vært viktig å rekruttere kvinnelige forskere fra utlandet for å få inn rollemodeller, sier Helgesen. Noen søkte om midler til å rekruttere kvinnelige professor II, mens andre søkte om midler til deltakelse i lederopplæring og seminarer med fokus på hvordan en skal sikre bedre kjønnsbalanse.

– Jeg synes i grunnen det har fungert så godt som det kunne, svarer Helgesen på spørsmål om hvordan hun alt i alt synes tiltakene for å bedre kjønnsbalansen har virket.

Kastet egne unnskyldninger

Center for Biomedical Computing (CBC) er et av de åtte sentrene som har søkt om og mottatt slike midler. Professor Hans Petter Langtangen, som leder senteret, forteller at han i utgangspunktet er motstander av å øremerke midler. I forbindelse med midtveisevalueringen skrev han først en side om senterets arbeid for å møte likestillingskravene. Denne besto ifølge Langtangen av et knippe unnskyldninger.

– Det var et hofteskudd om hvor vanskelig det er å rekruttere kvinner, sier han.

Oppsummeringen Langtangen først skrev til midtveisevalueringen ble kastet da senterlederen begynte å se på data over ansettelser ved senteret de siste årene, etter at de hadde fått på plass en tiltaksplan for å bedre kjønnsbalansen.

50 prosent av alle som var ansatt i doktorgrads- og postdokstillinger etter at tiltaksplanen kom på plass var ifølge Langtangen kvinner. 

– Unnskyldningene våre måtte derfor kastes, sier han.

Ifølge Langtangen ansetter senteret kun på kvalitet, han understreker at dette ikke er noe de firer på. Han viser også til at markedet de henter forskere fra er svært mannsdominert, bare ti prosent er kvinner. 

– Det var nok noe flaks at vi hadde så mange kvinner blant de nyansatte, men jeg tror samtidig at konkrete krav og ekstra midler har ført til noe. Selv om vi bare ansetter på kvalitet, ville vi ikke hatt så mange kvinner uten dette, sier han.

Rekrutterte fra Nederland

De øremerkede midlene ble for CBCs del brukt til å rekruttere en ung kvinnelig forsker fra Nederland, som var ettertraktet og stilte krav senteret ifølge Langtangen ikke ville ha klart å oppfylle uten de ekstra midlene.

Den nederlandske forskeren ble hentet tilbake til Nederland med et tilbud CBC ikke kunne møte. Ifølge Langtangen har likevel midlene kommet til nytte.

– En av hennes postdoktorer har gjort bra karriere hos oss, og vi har brukt midlene til å støtte opp om henne, sier han.

Langtangen mener det ikke er åpenbart at øremerking har betydning.

– Men du blir mer aktiv i rekrutteringen, sier han og legger til at det blir et politisk spørsmål hvor mye øremerking en skal ha.

Fortsatt satsing

Samtidig som de åtte sentrene fra andre utlysningsrunde har blitt midtveisevaluert, er forskningsrådet i gang med en tredje utlysningsrunde. 139 søker om SFF-status i den nye runden, flere enn noen gang tidligere. Også andelen kvinner blant lederne av sentrene som nå søker er høyere enn under de forrige rundene. 33 av søkerne har kvinnelige ledere. I andre utlysningsrunde kom det ifølge forskningsrådet inn 98 søknader til prekvalifiseringsrunden. Av disse var 14 ledet av kvinner.

At de øremerkede midlene nå fjernes, betyr ifølge Helgesen ikke at arbeidet for bedre kjønnsbalanse stanser opp.

– Vi har fortsatt fokus på at vi har to kjønn og at vi må utnytte all den kompetansen vi har for å styrke kvaliteten i norsk forskning, sier hun, og legger til at en fortsatt ønsker moderat kjønnskvotering under ellers like vilkår. Krav om måltall og planer for rekruttering av kvinner opprettholdes.

Det er ifølge Helgesen innarbeidet i søknadsrutinene at en skal vurdere prosjektforslagene med likestillingsøyne. Søknadsfrist for SFF-status var 8. juni. Siste utvelgelse vil finne sted i september eller oktober neste år.