Ønsker flere idealistiske fysikere

– Jeg ønsker meg et fysikkfag som viser fram bredden av jobbmuligheter det gir inngang til. Folk har så mange ulike hjertesaker. Vi må gjøre ungdom oppmerksom på at enten man drømmer om å lage en enda kulere smarttelefon, eller om å redde verden fra miljøkatastrofe, så er det nyttig med en utdannelse i fysikk.

Det sier fysiker Maria Vetleseter Bøe, som nylig disputerte med avhandlingen What's in it for me? Norwegian students' choices of post-compulsory science in an expectancy-value perspective. Der analyserer hun tall fra det norske Vilje-con-valg-prosjektet, en spørreundersøkelse om utdanningsvalg rettet mot elever i videregående skole.

Hun sammenligner motivasjonen for valg av programområdet realfag og programområdet språk, samfunnsfag og økonomi for 1628 elever som har krysset av for disse. I tillegg har Vilje-con-valg-prosjektet tall fra studenter som nettopp har startet på universitetet. Fra denne gruppen analyserer Bøe motivasjonen blant ferske fysikkstudenter.

Analysen er utført etter mønster fra den kjente amerikanske utdanningsforskeren Jacquelynne Eccles. Les mer om Eccles.

Idealistiske jenter

I spørreskjemaene oppgir jenter på videregående ofte et ønske om å jobbe idealistisk i et framtidig yrke. De sier at de vil jobbe med mennesker, eller gjøre noe som er viktig for samfunnet. Jenter som krysser av for dette og velger realfag drømmer ofte om å bli lege.

– Men man kan jo også hjelpe mennesker for eksempel gjennom å bygge teknologien som legen bruker for å behandle pasientene, påpeker Bøe.

Dette blir imidlertid i liten grad kommunisert til elevene, frykter hun.

– «Fysikkfag-kulturen», det vil si undervisningsmetodene, etos, måten ting blir gjort på, treffer kanskje best dem som har stor interesse for faget i seg selv. Det legges liten vekt på fysikkens historie og rolle i dagens samfunn. Fokus er på basiskunnskap, lover og teorier, sier Bøe.

Klosser, ikke helhet

– Mange skolebarn er interessert i temaer som tas opp i fysikkfaget; de er interessert i verdensrommet eller små og store fenomener i naturen. Men undervisningen er ofte bygget opp som kloss på kloss, og for en del elever vil fascinasjonen for store, spennende fenomener forsvinne i terping av løsrevne lover og krefter. Helheten er enorm, og det store bildet kommer først etter hvert. Mange flere kunne nok fatte interesse hvis helhetsbildet ble presentert tidligere, sier forskeren.

I likhet med mange andre utdanningsforskere mener Bøe at det bør spilles mer på undring i realfagene. Det skjer mye bra med læreplanene på dette feltet, mener hun, men lærerne må også få tid og mulighet til å ta bruk nye og spennende metoder.

– På spørsmål om hvem som inspirerte dem til å studere fysikk, nevner mange en lærer. Det viser hvor viktig en god rollemodell er for elevene. Men alt trenger ikke å hvile på læreren: besøk av en universitetsstudent i klasserommet, eller å delta på Jentedagen på NTNU, kan også være viktige inspirasjonskilder.

Tid til andre ting

I spørreundersøkelsen ble elevene spurt om hvor viktig de synes det er å ha unngå krevende skolefag som tar tid fra fritidsaktiviteter.

– Dette var lite viktig for realfagselevene, men betydde mer for mange av elevene på språkfag, samfunnsfag og økonomi. Noen velger nok bort realfag nettopp fordi det har rykte for å være tidkrevende, mener forskeren.

Bøe understreker at hun selvsagt ikke mener at man skal «selge» realfag på falsk grunnlag og underslå at det kan være et krevende fag.

– Kanskje stemmer det at det tar mer tid å få gode karakterer i fysikk. Det er mye abstrakt tenkning og tung matematikk i faget. Det er derfor ikke overraskende at en sterk faginteresse er det som gir driv til å studere realfag.

– De som velger det – slik som meg selv! – trives jo dessuten med kulturen og faget, og vi skal ikke skremme vekk disse. Men jeg tror at det å åpne for andre motivasjoner for å velge denne retningen vil styrke faget. De som vil drive grunnforskning får vi alltid tak i, de kommer ikke til å slutte. Men vi må vise idealistene det går an å «redde verden» med fysikk, sier hun.

Interesse og nytte

Elever på videregående sier at de velger fag ut fra hva som interesserer dem og hvor de føler at de får brukt seg selv. Elever som velger realfag, er litt mer opptatt av nytteverdien enn andre.

– Det er logisk, siden realfag er et krav i en del studieretninger. Andre retninger har ikke i like stor grad slike krav, påpeker Bøe.

De som velger fysikk viser ofte en sterk interesse for selve faget.

– Vi lever kanskje litt opp til nerdestereotypien, smiler Bøe.

Fysikkjentene

Undersøkelsen viser at jenter som velger fysikk på universitetet, skiller seg lite fra gutter som gjør det samme.

– De er like entusiastiske, de vil bli forskere og har et like stort ønske som guttene om å utvikle ny teknologi. Teknologi er altså ikke en «guttetrigger» i denne gruppa. Vi ser heller ikke at fysikkguttene er mer materialistiske enn jentene – faktisk er det en liten tendens til at jentene er mer opptatt av å tjene penger og få en sikker jobb enn gutta, sier hun.

På to felter fant hun allikevel en liten forskjell:

– Også her framstår jentene som litt mer idealistiske. Og, dessverre: Som i så mange andre studier, finner også vi at disse jentene tviler mer på egne evner enn guttene gjør.

Bare jenter?

– Er det bare jenter som må overbevises om å studere fysikk?

– Jenter er i mindretall i fysikkfaget, og de framstår i større grad som idealistiske på spørreskjemaene. Det er derfor mye å hente på å vise disse jentene at fysikk kan være noe for dem, sier Bøe, og fortsetter:

– Jeg mener ikke med det å si at bare vi får jenter inn i fysikkfaget, så forandrer det seg, eller at det er «det kvinnelige» som mangler i faget. Vi trenger en annen type mennesker i tillegg til dem som finnes der nå, og akkurat nå er det mer å hente hos jentene. Men jeg vil selvsagt også ha de idealistiske guttene til å velge fysikk!

Hvorfor fysikk?

- Men hvorfor er det så viktig å få jenter til å studere fysikk – kan ikke alle bare velge det de syns er gøy?

– Det er mange grunner til det, jeg og kollegene mine legger vekt på fem ting, sier Bøe.

For det første trengs det flere naturvitere i landet, og spesielt fysikere. I store deler av verden går faktisk antall fysikkstudenter ned. I Norge er situasjonen noe bedre; studenttallet har vært ganske stabilt de siste årene. Men det uteksamineres allikevel ikke mange nok i forhold jobbene som finnes. Her er kvinner et uutnyttet potensiale, siden så få jenter velger fysikk.

Representasjon er en annen årsak: Kvinner taper innflytelse når de ikke er til stede i et felt hvor det bestemmes hva man skal satse på i fremtiden. Dette er et maktproblem, påpeker forskerne.

– For det tredje er det et problem for feltet at gruppa blir for homogen. Større bredde blant deltakerne ville vært en berikelse for faget, sier Bøe.

Hun påpeker også, som en fjerde grunn, at det er trist hvis negative stereotyper om faget gjør at ungdom velger det bort på feil grunnlag.

– Hvis de får for lite, eller feil, informasjon om faget, har de ikke et fritt og velinformert valg. Den femte grunnen henger sammen med dette: Gutter og jenter som egentlig passer til å studere fysikk, men ikke vet det, går glipp av mye moro!

Denne saken er også publisert hos KILDEN Informasjonssenter for kjønnsforskning.