HF-skvis rammer kvinner

Flere humanistiske fag trues av nedleggelse ved landets universitet. Universitetet i Tromsø har lagt ned mastergraden i tysk og fransk, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har lagt ned fagene lingvistikk, anvendt språkvitenskap, kristendomskunnskap og master i kunstkritikk. Ved Universitetet i Oslo er det teatervitenskap som nå trues av nedleggelse.

Et av fagene som skal legges ned er anvendt språkvitenskap ved NTNU. Førsteamanuensis Ellen Andenæs er urolig.

– Både vi og samarbeidspartnerne våre er bekymret. Vi er det eneste fagmiljøet her i landet som jobber empirisk med kommunikasjon, på tvers av språk, modalitet, tegnspråk og fagspråk, sier Andenæs.

– Svekker humanistiske fag

– Vi er spesialister på helsekommunikasjon. Mange beslutninger i helsevesenet tas på tvers av ekspertise. Det er innfløkt kommunikasjon, og det er et område vi har spesialkompetanse på, sier Andenæs. Hun forteller at forskningen er empirisk basert, og har et godt rykte både nasjonalt og internasjonalt.

Et annet fag som trues av nedleggelse er teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. Professor i teatervitenskap Live Hov er urolig.

– Det sies at man skal styrke teatervitenskap som fag ved å samle det i Bergen. Men å legge ned teatervitenskap i Oslo, for å styrke faget som helhet er jo absurd, sier hun.

– Det har normalt vært seks ansatte i de to fagene som heter teatervitenskap, tre i Bergen og tre i Oslo. Nå kan vi ende opp med at de tre stillingene i Bergen er de eneste som overlever. At faget som helhet skal bli styrket av dette er tom retorikk, sier hun.

– Det er ingen grunn til å tro at Bergen nå får mer ressurser av at vi legges ned i Oslo, sier professoren.

Populært blant jenter

Felles for mange av fagene som nå skal legges ned, er at det er fag som er populære blant kvinnelige studenter. Professor Live Hov anslår at 80 prosent av studentene på teatervitenskap i Oslo er jenter. Faget tar inn omtrent 30 studenter hvert semester.

På anvendt språkvitenskap i Trondheim er kvinneandelen enda større. 90 prosent av studentene på mastergrad er kvinner, opplyser førsteamanuensis Ellen Andenæs.
Dekan Kathrine Skretting ved NTNU, forteller at det er mangelen på penger som er årsaken til at flere fag nå legges ned.

– Dette handler om penger. En vesentlig del av finansieringssystemet er resultatbasert. Nesten 50 prosent av finansieringen av fakultetet varierer i forhold til hvor mange studiepoeng vi produserer og hvor mange som tar eksamen, sier hun.

– Slik at når vi mister studenter, og vi har mistet cirka 500 studenter siden 2005, så synker våre inntekter med flere millioner. Da blir det vanskelig for oss å opprettholde tilbudet vi har hatt, sier hun.

NTNU hadde også en master i kunstkritikk som nå legges ned, også den med en stor overvekt av kvinnelige studenter. Skretting er likevel ikke bekymret for at nedskjæringene skal gå ut over kvinneandelen på fakultetet.

– Nei, jeg tror ikke dette får noen konsekvenser for kvinneandelen blant studentene. Vi har en brukbar balanse på fagene. Det er noen forskjeller hos oss, der historie tradisjonelt har vært maskulint, sammen med filosofi, mens på stort sett alle språkfag er det mange kvinner, sier hun. Skretting forsikrer om at fagtilbudet på fransk og tysk skal opprettholdes.

Heller ikke dekan Trine Syvertsen ved HF-fakultetet i Oslo syns det er naturlig å se de planlagte nedskjæringene i et kjønnsperspektiv.

– Vi er opptatt av kjønnsbalansen i akademia og ber fag med lav kjønnsbalanse om å jobbe med likestillingsarbeidet, sier hun.

Kritisk

Professor Gerd Bjørhovde ved Universitetet i Tromsø, mener likevel universitetene bør være bevisst kjønnsperspektivet når nye fag nå legges ned.

– Dette lukker noen dører på studier der jenter tradisjonelt har vært mange, sier hun.

– Samtidig sier man nå at man må kvotere inn menn på en del fag der kvinner er i flertall, for eksempel på sykepleie, medisin, psykologi og veterinærstudiet. Dermed blir det press på kvinner begge veier, sier Bjørhovde.

Hun er leder for den regjeringsoppnevnte Kif-komiteen (Komité for kjønnsbalanse i forskning), en komité som arbeider for bevisstgjøring, og gir råd om likestilling i forskning til hele sektoren.

Bjørhovde er selv professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Tromsø, og var av dem som protesterte da UiT i fjor bestemte seg for å legge ned masterstudiet i tysk og fransk, begge populære fag blant kvinnelige studenter. Bjørhovde påpeker at Tromsø, sammen med Oslo, Bergen og Trondheim, utgjør de fire breddeuniversitetene og dermed har et spesielt ansvar for å opprettholde bredden i utdanningstilbudet.

– Det betyr at i motsetning til de nye universitetene, så har vi i Tromsø en spesiell forpliktelse til å dekke hele bredden av fagområder, sier hun. Nå frykter hun at satsingen på elitemiljøer spisskompetanse kan gå ut over de mindre fagene.

– Universitetet i Oslo har eksempelvis blitt tildelt en rekke sentre for fremragende forskning. Slike tildelinger gir ekstra prestisje og ekstra øremerkede midler fra Norges forskningsråd, men forutsetter også at universitetene bidrar med en stor del av finansieringen selv. Det er ikke tvil om at denne formen for skjevfordeling øker trykket på de andre fagmiljøene og er en del av forklaringen på dagens pressede situasjon, sier professoren.

Må omstille seg

På NTNU sitter førsteamanuensis Ellen Andenæs og fortviler.

– Kompetanse står ikke stille, den videreutvikles, sier hun.

– Når vi ikke får utdannet nye masterstudenter, mister vi en stor ressurs i arbeidet vårt. Materstudenter gjør konkrete prosjekter ute i felt som er viktige, sier hun.

– Basert på empiriske studier kan vi identifisere god praksis. Derfor er også mange av våre masterstudenter etterspurte, sier hun.

Men nå nedlegges altså faget Andenæs har vært med å bygge opp. De vitenskaplige ansatte vil bli overført til å undervise i lærerutdanningen.

– Det er ingen som tar et overordnet grep om hva slags kunnskap Norge trenger. Alle spiller ballen fram og tilbake til hverandre. Her driver vi en faggruppe i helsekommunikasjon. Vi samarbeider med medisinere, sykepleiere, og medisinsk profesjonelle. Samtidig snakker alle om behovet for tverrfaglig kompetanse. Når HF tar ansvar for denne tverrfagligheten, er det rart at vi skal sitte igjen som den fattige fetteren, sier Andenæs.

Professor Live Hov, ved Universitet i Oslo er enig.

– Det er vanskelig å forstå at humanistiske fag skal ha dårlig råd. Ansvaret for dette ligger på et overordnet nivå. Det virker på meg som en litt passiv forskningspolitikk, sier hun.

– Jeg mener at både fakultetsnivå og universitetsnivå burde arbeide mer effektivt for å skaffe penger til humaniora. For slik finansieringsmodellen er organisert i dag har den mange uheldige konsekvenser, sier hun. 

Det er fakultetsstyret som vurderer å legge ned teatervitenskap i Oslo. En endelig beslutning om fagets framtid er ventet i løpet av våren.